Mateus 22

DNB vs ARIB

Sair da comparação
DNB
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
1 Então Jesus tornou a falar-lhes por parábolas, dizendo:
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
2 O reino dos céus é semelhante a um rei, que celebrou as bodas de seu filho.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
3 Enviou os seus servos a chamar os convidados para a festa, e estes não quiseram vir.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
4 Enviou ainda outros servos com este recado: Dizei aos convidados: Tenho já preparado o meu banquete; as minhas reses e os meus cevados estão mortos, e tudo está pronto; vinde às bodas.
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
5 Mas eles não fizeram caso e foram, um para o seu campo, outro para o seu negócio;
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
6 e os outros, agarrando os servos, os ultrajaram e mataram.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
7 Irou-se o rei, e mandou as suas tropas exterminar aqueles assassinos e incendiar a sua cidade.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
8 Então disse aos servos: As bodas estão preparadas, mas os convidados não eram dignos;
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
9 ide, pois, às encruzilhadas dos caminhos e chamai para as bodas a quantos encontrardes.
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
10 Indo aqueles servos pelos caminhos, reuniram todos os que encontraram, maus e bons; e a sala nupcial ficou cheia de convivas.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
11 Mas entrando o rei para ver os convivas, notou ali um homem que não trajava veste nupcial,
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
12 e perguntou-lhe: Amigo, como entraste aqui sem veste nupcial? Ele, porém, emudeceu.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
13 Então o rei disse aos servos: Atai-o de pés e mãos, e lançai-o nas trevas exteriores; ali haverá o choro e o ranger de dentes.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
14 Pois muitos são chamados, mas poucos escolhidos.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
15 Então os fariseus se retiraram e consultaram entre si como o apanhariam em alguma palavra;
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
16 Enviaram os seus discípulos, juntamente com os herodianos, a perguntar: Mestre, sabemos que és verdadeiro e que ensinas o caminho de Deus segundo a verdade, e não se te dá de ninguém, porque não te deixas levar de respeitos humanos;
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
17 dize-nos, pois, qual é o teu parecer; é lícito ou não pagar o tributo a César?
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
18 Porém Jesus, tendo percebido a malícia deles, respondeu-lhes: Por que me experimentais, hipócritas?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
19 Mostrai-me uma moeda de tributo. Trouxeram-lhe um denário.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
20 Ele perguntou: De quem é esta efígie e inscrição?
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
21 Responderam: De César. Então lhes disse Jesus: Dai, pois, a César o que é de César, e a Deus o que é de Deus.
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
22 Ao ouvirem isto, admiraram-se e, deixando-o, foram-se.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
23 No mesmo dia vieram alguns saduceus, que dizem não haver ressurreição, e o interrogaram, dizendo:
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
24 Mestre, Moisés disse: Se alguém morrer sem deixar filhos, seu irmão casará com a viúva e dará sucessão ao falecido.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
25 Ora havia entre nós sete irmãos: o primeiro, depois de ter casado, morreu e, não havendo sucessão, deixou sua mulher a seu irmão;
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
26 do mesmo modo também o segundo e o terceiro, até o sétimo.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
27 Depois de todos eles morreu a mulher.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
28 Na ressurreição, pois, a qual dos sete pertencerá a mulher? porque todos foram casados com ela.
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
29 Respondeu-lhes Jesus: Errais, não sabendo as Escrituras, nem o poder de Deus.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
30 Pois na ressurreição nem os homens casam, nem as mulheres são dadas em casamento porém são como os anjos no céu.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
31 E, quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que foi dito por Deus:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque, e o Deus de Jacó? Ora, ele não é Deus de mortos, mas de vivos.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
33 E as multidões, ouvindo isso, se maravilhavam da sua doutrina.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
34 Os fariseus, quando souberam, que ele fizera emudecer os saduceus, reuniram-se todos;
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
35 e um deles, doutor da lei, para o experimentar, interrogou-o, dizendo:
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
36 Mestre, qual é o grande mandamento na lei?
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
37 Respondeu-lhe Jesus: Amarás ao Senhor teu Deus de todo o teu coração, de toda a tua alma, e de todo o teu entendimento.
38 Dette er det største og første bud.
38 Este é o grande e primeiro mandamento.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
39 E o segundo, semelhante a este, é: Amarás ao teu próximo como a ti mesmo.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
40 Destes dois mandamentos dependem toda a lei e os profetas.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
41 Ora, enquanto os fariseus estavam reunidos, interrogou-os Jesus, dizendo:
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
42 Que pensais vós do Cristo? De quem é filho? Responderam-lhe: De Davi.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
43 Replicou-lhes ele: Como é então que Davi, no Espírito, lhe chama Senhor, dizendo:
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
44 Disse o Senhor ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita, até que eu ponha os teus inimigos de baixo dos teus pés?
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
45 Se Davi, pois, lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
46 E ninguém podia responder-lhe palavra; nem desde aquele dia jamais ousou alguém interrogá-lo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra