Mateus 7

URT vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 “Yukur pa yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge, ŋaiye bwore lakai pupwa, na pakai. Ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, Got se ka iyarꞌe yip topoꞌe.
1 Não julgueis, para que não sejais julgados.
2 Got se ka iyarꞌe yip ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye yip yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ. Ŋaiye yip pa yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge pe, Got se ka plihe yiyarꞌe yip ŋahilyeh.
2 Porque com o juízo com que julgais, sereis julgados; e com a medida com que medis vos medirão a vós.
3 Detaꞌe lai ŋaiye nin ŋetekeꞌe gurngur sikirp ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep toꞌ nin, kut yukur nin ŋetekeꞌe yokop hyukut ŋembere ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep nitei?
3 E por que vês o argueiro no olho do teu irmão, e não reparas na trave que está no teu olho?
4 Detaꞌe laime yokop hyukut embere luku ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep nitei, kom nin plihe ŋaname toꞌ nin na, ‘Ma mosoko gurngur sikirp ŋaiye tahaiꞌ nal ŋoto ŋembep nin.’
4 Ou como dirás a teu irmão: Deixa-me tirar o argueiro do teu olho, quando tens a trave no teu?
5 Nin miyeꞌ homboꞌe! Ŋendehei na osoko yokop hyukut embere ŋaiye tahaiꞌ ŋembep nin yer ti, na se etekeꞌe bworerme gurngur ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep toꞌ nin pe, na osoko tus.
5 Hipócrita! tira primeiro a trave do teu olho; e então verás bem para tirar o argueiro do olho do teu irmão.
6 Yukur pa yaŋaꞌe ŋaimune ŋaiye tikin Got yilme ŋumbwat. Se ka plihe bunjenge engelꞌ yip. Topoꞌe yukur pa yiche salpan bwore bwore yip yilme lenge hroꞌ. Se ka ŋihip juh yisyerꞌe.”
6 Não deis aos cães o que é santo, nem lanceis aos porcos as vossas pérolas, para não acontecer que as calquem aos pés e, voltando-se, vos despedacem.
7 Pa yisilih pe, pa se yambaꞌe, pa yahaiꞌe pe, pa se yetekeꞌe, topoꞌe pa yendere kohmap pe, ka kumbur kohmap.
7 Pedí, e dar-se-vos-á; buscai, e achareis; batei e abrir-se-vos-á.
8 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge yanange wusyep topoꞌme Got yisilihme kin ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, ka yambaꞌe. Topoꞌe lahmende ŋaiye ka ahaiꞌe pe, se ka etekeꞌe. Topoꞌe lahmende ŋaiye ka endere kohmap pe, Got se ka kumbur kohmap me kin.
8 Pois todo o que pede, recebe; e quem busca, acha; e ao que bate, abrir-se-lhe-á.
9 Ŋaiye talah ka isilihme yai me kakah pe, tatame ŋaiye ka aŋaꞌe ŋeser lakai?
9 Ou qual dentre vós é o homem que, se seu filho lhe pedir pão, lhe dará uma pedra?
10 O ŋaiye talah ka isilih nin nange na aŋaꞌe ŋuyoꞌ pe, tatame na aŋaꞌe hwaŋ lakai?
10 Ou, se lhe pedir peixe, lhe dará uma serpente?
11 Yip lenge yai yende hwap sekete, kom yip sisyeme ŋaiye yangange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore yalme talah yip. Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin nengelyembe yip pe, se ka angange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore el lenge lahmende ŋaiye yisilihme kin.
11 Se vós, pois, sendo maus, sabeis dar boas dádivas a vossos filhos, quanto mais vosso Pai, que está nos céus, dará boas coisas aos que lhas pedirem?
12 Ŋaimune bwore bwore ŋaiye yip yisande lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende yutme yip pe, yip pa yende yilme tinge yer. Leꞌe wusyep tehei tikin wusyep tikin Moses topoꞌe wusyep tehei titinge profet ŋaiye yalaŋatme.
12 Portanto, tudo o que vós quereis que os homens vos façam, fazei-lho também vós a eles; porque esta é a lei e os profetas.
13 Jisas plihe ŋanange na, “Pa yil yoto kohmap malaih. Kohmap ŋaiye nal moi hel pe, ki ŋembere sekete pe, ki bwore ŋumwaiye ŋaiye na gunde. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula tinge jande yaŋah uku.
13 Entrai pela porta estreita; porque larga é a porta, e espaçoso o caminho que conduz à perdição, e muitos são os que entram por ela;
14 Kom kohmap ŋaiye na el oto moi yirise pe, ki malaih topoꞌe yaŋah ŋaiye na gunde el oto luku pe, kin nihe supule. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge hoi ilyeh tinge yetekeꞌe yaŋah uku pe, tinge jande.”
14 e porque estreita é a porta, e apertado o caminho que conduz à vida, e poucos são os que a encontram.
15 “Yip pa ŋoihme lenge profet homboꞌe. Tinge homboꞌe yanange wusyep bwore bwore ŋaiye ka jite ŋoihmbwaip yip yilme tinge. Kom ŋoihmbwaip bumbe tinge pe, tinge de ka yende yumbune yip. Tinge taꞌe lenge ŋumbwat telpei ŋaiye homboꞌe tanah wahriꞌ waih lenge yuwor sip no, ka yil sehei me yip ŋaiye ka yurp yip.
15 Guardai-vos dos falsos profetas, que vêm a vós disfarçados em ovelhas, mas interiormente são lobos devoradores.
16 Yip pa yetekeꞌe lenge yoworme junde ŋaimune ŋaiye tinge yende pe, pa sisyeme nange tinge profet molohe. Mwah senge yukur teŋei ŋaisep taꞌe lou wain, topoꞌe syipsyap ŋaiye pupwa sire sekete yukur teŋei ŋip esep.
16 Pelos seus frutos os conhecereis. Colhem-se, porventura, uvas dos espinheiros, ou figos dos abrolhos?
17 Lou ŋaiye bwore miꞌ supule pe, ka teŋei lousep bwore bwore. Kom lou ŋaiye pupwa pe, ka teŋei lousep pupwa.
17 Assim, toda árvore boa produz bons frutos; porém a árvore má produz frutos maus.
18 Lou ŋaiye bwore pe, yukur ka teŋei lousep pupwa. Lou ŋaiye pupwa pe, yukur ka se teŋei lousep bwore.
18 Uma árvore boa não pode dar maus frutos; nem uma árvore má dar frutos bons.
19 Topoꞌe lou ŋaiye yukur teŋei lousep bwore pe, tinge jene yember yal pe, yotombo yiche yal nih.
19 Toda árvore que não produz bom fruto é cortada e lançada no fogo.
20 Taꞌe luku pe, pa sisyeme yoworme lenge profet molohe junde ŋaimune ŋaiye tinge yende.”
20 Portanto, pelos seus frutos os conhecereis.
21 “Yukur lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge jal ŋam, ‘Lahmborenge, Lahmborenge’ pe, ka yil yoto lemame tikin moihlaꞌ, pakai. Kom lahmende ilyeh ŋaiye ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe gande ŋasande tikin Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin ilyeh ka el oto lemame luku.
21 Nem todo o que me diz: Senhor, Senhor! entrará no reino dos céus, mas aquele que faz a vontade de meu Pai, que está nos céus.
22 Ŋup yuwo ŋaiye Got ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka ot pe, mitiŋ wula wula ka yini ŋam na, ‘Lahmborenge, Lahmborenge! Nato naŋ nin pe, poi manange malaŋatme wusyep tikin Got. Topoꞌe nato naŋ nin pe, poi gwinyenme lenge yipihinge pupwa. Topoꞌe nato naŋ nin pe, poi mende mirakel wula wula.’
22 Muitos me dirão naquele dia: Senhor, Senhor, não profetizamos nós em teu nome? e em teu nome não expulsamos demônios? e em teu nome não fizemos muitos milagres?
23 O ŋup uku pe, ma mini lenge na, ‘Ŋam yukur sisyeme yip lalme liki. Yil yupwaih me ŋam, yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap sekete!’”
23 Então lhes direi claramente: Nunca vos conheci; apartai-vos de mim, vós que praticais a iniqüidade.
24 “Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye ŋasande wusyep ŋam no, kin gande lalme pe, kin taꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋoiheryembe bworerme ti, kin ŋiche ŋeheh gah gah nal pe, kin ŋononde tumwange pe, kin guhurꞌe yukoh kin nanah.
24 Todo aquele, pois, que ouve estas minhas palavras e as põe em prática, será comparado a um homem prudente, que edificou a casa sobre a rocha.
25 Ŋisih kin gah, topoꞌe mih tembelem embere nawe nat nal, topoꞌe yohe bembelyeꞌme embere tahar nat nal ŋondolꞌme yukoh uku, kom yukur ki turwau. Detale, tinge si yenge ŋeser yetenge tumwange tehei.
25 E desceu a chuva, correram as torrentes, sopraram os ventos, e bateram com ímpeto contra aquela casa; contudo não caiu, porque estava fundada sobre a rocha.
26 Kom lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande wusyep ŋam no, yukur tinge jande wusyep uku pe, tinge taꞌe miyeꞌ ŋaiye pupwa kwote guhurꞌe yukoh kin ŋanah kekep ŋosoh.
26 Mas todo aquele que ouve estas minhas palavras, e não as põe em prática, será comparado a um homem insensato, que edificou a sua casa sobre a areia.
27 Ŋisih embere gah pe, mih tembelem embere ki nawe, topoꞌe yohe embere ki tahar bongol nat nal ŋondolꞌme yukoh pe, ki turwau pupwa yehe supule.”
27 E desceu a chuva, correram as torrentes, sopraram os ventos, e bateram com ímpeto contra aquela casa, e ela caiu; e grande foi a sua queda.
28 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange wusyep lalme luku miꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme gunguru plaime kin ŋaiye ŋanange nalaŋatme wusyep uku.
28 Ao concluir Jesus este discurso, as multidões se maravilhavam da sua doutrina;
29 Kin yukur taꞌe lenge jetmam titinge wusyep erŋeme, pakai. Kin ŋanange wusyep taꞌe miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe naŋ embere topoꞌe bongol.
29 porque as ensinava como tendo autoridade, e não como os escribas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra