Mateus 24

URT vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Jisas nasme yukoh yirise luku pe, kin nala el. O lenge jetalah yasambe kin yokoh lalme tikin yukoh yirise.
1 Ora, Jesus, tendo saído do templo, ia-se retirando, quando se aproximaram dele os seus discípulos, para lhe mostrarem os edifícios do templo.
2 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip si bep yal yetekeꞌe yokoh bwore lalme luku? Ŋam mana yip bwore mise! Yukur minde ka yusme ŋeser ende ka tikir unuh hlaꞌ me ŋeser ende, pakai. Se ka yisilꞌe ŋeser lalme luku pe, ka sisil ilyeh ilyeh ote guh kekep.”
2 Mas ele lhes disse: Não vedes tudo isto? Em verdade vos digo que não se deixará aqui pedra sobre pedra que não seja derribada.
3 Jisas narp nanah hwate Olip pe, lenge jetalah ilyehme yate yetekeꞌe kin pe, tinge yisilihme na, “Ni ini poi na tumboiyaꞌ ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ot. Topoꞌe ya metekeꞌe wutuꞌ mune ti, ya se sisyeme nange liki ŋup nin ŋaiye na ot, topoꞌe leꞌe ŋup tikin ŋup yuwo?”
3 E estando ele sentado no Monte das Oliveiras, chegaram-se a ele os seus discípulos em particular, dizendo: Declara-nos quando serão essas coisas, e que sinal haverá da tua vinda e do fim do mundo.
4 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip ŋoihme ŋaiye lahende se ka ota homboꞌe yeh yip.
4 Respondeu-lhes Jesus: Acautelai-vos, que ninguém vos engane.
5 Tehei kin taꞌe leꞌe, lenge miyeꞌ wula wula se ka homboꞌe yuta jil naŋ ŋam pe, ka yininge na, ‘Ŋam Krais ilyeh liꞌ ihei!’ Pe tinge ka homboꞌe yeh lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete ŋaiye ka junde yaŋah pupwa.
5 Porque muitos virão em meu nome, dizendo: Eu sou o Cristo; a muitos enganarão.
6 Yip pa yisyunde titire ŋaiye mitiŋ yarmbe wondoh. Topoꞌe yip pa yisyunde wusyep ŋaiye wondoh embere ki tahar nalꞌe nalꞌe. Kom yukur pa gunguru plaime ŋai taꞌe luku. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe luku se ka ot, kom ŋup yuwo ki teter.
6 E ouvireis falar de guerras e rumores de guerras; olhai não vos perturbeis; porque forçoso é que assim aconteça; mas ainda não é o fim.
7 Lenge miyeꞌ tuweinge kantri ende ka tuhur ka yurmbe yotop miyeꞌ tuweinge kantri ende. Topoꞌe moi sambe ende ka tuhur ka yurmbe yotop moi sambe ende. O nal moi syeꞌ pe, nimbot embere ka ongomb lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe yoime embere ka ondolꞌme tinge.
7 Porquanto se levantará nação contra nação, e reino contra reino; e haverá fomes e terremotos em vários lugares.
8 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku pe, ka ot yer tuꞌe syohe ŋaiye mam ti wasande ŋupe ŋaiye ti da waraꞌe talah.
8 Mas todas essas coisas são o princípio das dores.
9 Ŋup uku pe, ka yambaꞌ yip yenge yil pe, ka yul yip nihe syohe, topoꞌe ka yumbip pa yule. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka ŋoihmbwaip pupwa me yip. Tehei kin taꞌe leꞌe, naŋ ŋam ki sai topoꞌme yip.
9 Então sereis entregues à tortura, e vos matarão; e sereis odiados de todas as nações por causa do meu nome.
10 O ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka yusme ŋoiheryembe mise tinge ŋaiye teŋeime Lahmborenge. Tinge ka yende wachaih yile yut titinge, topoꞌe yember titinge yil syep lenge wachaih.
10 Nesse tempo muitos hão de se escandalizar, e trair-se uns aos outros, e mutuamente se odiarão.
11 Topoꞌe lenge profet homboꞌe wula wula ka yut pe, ka homboꞌe yaŋaih lenge miyeꞌ tuweinge wula wula.
11 Igualmente hão de surgir muitos falsos profetas, e enganarão a muitos;
12 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ka yende hwap wula wula sekete pe, tinge ka yusme ŋoihmbwaip ŋaiye yende nihararme lenge mitiŋ.
12 e, por se multiplicar a iniqüidade, o amor de muitos esfriará.
13 Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan bongole ya tatame ŋaiye ŋup yuwo pe, Got se ka ungwisme tinge.
13 Mas quem perseverar até o fim, esse será salvo.
14 Pe tinge ka yininge yalaŋatme wusyep mise tikin lemame tikin Got yil moiye moiye ŋaiye kekep eꞌe no, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yisyunde miꞌe pe, ŋup yuwo ka ot.”
14 E este evangelho do reino será pregado no mundo inteiro, em testemunho a todas as nações, e então virá o fim.
15 Jisas plihe ŋanange na, “Yip se pa yetekeꞌe ŋainde ŋaiye tikin pupwa yehe supule ŋaiye somohon profet Daniel ŋanange wusyep me kin. Kin se ka ote gin oto yukoh yirise tikin Got. Lahmende ŋaiye ka jonose wusyep eꞌe pe, ka ŋoiheryembe bworerme.
15 Quando, pois, virdes estar no lugar santo a abominação de desolação, predita pelo profeta Daniel {quem lê, entenda},
16 O ŋup uku pe, lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp provins Judia pe, se ka jirnge yil yunuh hwate.
16 então os que estiverem na Judéia fujam para os montes;
17 Topoꞌe lahmende ŋaiye narp nat tas yokoh yohe pe, yukur ka plihe el oto yokoh ambaꞌe ŋainde enge el, na pakai.
17 quem estiver no eirado não desça para tirar as coisas de sua casa,
18 Topoꞌe lahmende ŋaiye jan wah pe, yukur ka plihe yil yokoh yambaꞌe temhroŋ tinge.
18 e quem estiver no campo não volte atrás para apanhar a sua capa.
19 Ŋup uku pe, ka pupwa nihe supulme lenge tuweinge ŋaiye talah tapambe, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yangange ŋimbirip lenge talah wimbe.
19 Mas ai das que estiverem grávidas, e das que amamentarem naqueles dias!
20 Yisilihme Got ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur ka ende guh ŋup tikin mwate, topoꞌe ŋisih embere, lakai ŋup tikin Sabat.
20 Orai para que a vossa fuga não suceda no inverno nem no sábado;
21 Ŋup uku ŋaiye mane ka ot pe, ka pupwa ŋembere supule. Ka engelyembe somohon ŋendeheiyeh ŋaiye Got ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe nate tatame tukwini. Topoꞌe mane taꞌe luku yukur mindemboi ka plihe ot, pakai.
21 porque haverá então uma tribulação tão grande, como nunca houve desde o princípio do mundo até agora, nem jamais haverá.
22 Kom Got ŋoiheryembe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye kin si nalaŋatme tinge pe, kin ŋotombo ŋup syeꞌ ningingirhme nenge nat. O ŋaiye Got yukur ŋotombo ŋup syeꞌ tikin mane luku ŋaiye ka ot nenge nat pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka talai.
22 E se aqueles dias não fossem abreviados, ninguém se salvaria; mas por causa dos escolhidos serão abreviados aqueles dias.
23 Taꞌe luku pe, ŋaiye lahende ka ini yip na, ‘Bep yut! Miyeꞌ alaŋatme ŋaiye Got nalaŋatme liꞌehei.’ O lahende ka ini yip na, ‘Bep yil! Kin uku gan nal uku.’ Yukur pa yisyunde wusyep kin.
23 Se, pois, alguém vos disser: Eis aqui o Cristo! ou: Ei-lo aí! não acrediteis;
24 Lenge miyeꞌ homboꞌe syeꞌ se ka yute homboꞌe yeh yip yininge na, ‘Ŋam Krais ilyeh liꞌehei ŋaiye Got alaŋatme’. O ka ininge na, ‘Ŋam profet ende leꞌe.’ Tinge topoꞌe ka yende mirakel embere embere topoꞌe wutuꞌ supule. Tinge yende ŋai uku ŋaiye ka bunjenge ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yil wohme Got. Yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got si nalaŋatme pe, yip ŋoihme wah homboꞌe tinge luku!
24 porque hão de surgir falsos cristos e falsos profetas, e farão grandes sinais e prodígios; de modo que, se possível fora, enganariam até os escolhidos.
25 Yisyunde! Ŋam si mana yip ŋaimune ŋaiye min ka ot.
25 Eis que de antemão vo-lo tenho dito.
26 O ŋaiye ka yini yip na, ‘Yetekeꞌe, kin narp nal moi gungurar ŋaiye miyeꞌ pakai!’ Pe yukur pa yil luku. O ŋaiye ka yininge na, ‘Yetekeꞌe, ki tase narp ŋoto yokoh eꞌe.’ Pe yukur pa yisyunde wusyep tinge.
26 Portanto, se vos disserem: Eis que ele está no deserto; não saiais; ou: Eis que ele está no interior da casa; não acrediteis.
27 Ŋupe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ot pe, ka tuꞌe ŋaiye plai gah pe, yirise kin ka aŋarꞌe el ŋau anah, topoꞌe ka aŋarꞌe el ŋau gah.
27 Porque, assim como o relâmpago sai do oriente e se mostra até o ocidente, assim será também a vinda do filho do homem.
28 Luh ŋaiye yuwor nule ŋanar pe, luh ilyeh uku lenge jekum se ka yuta juhilyeh.”
28 Pois onde estiver o cadáver, aí se ajuntarão os abutres.
29 “Kom ŋup uku ŋaiye mane embere luku ka el miꞌe pe, nilyehe sai ŋau ka e yepelmbe, topoꞌe wundehei yukur ta woworꞌe. Topoꞌe lenge nowas ka tongoꞌ yuse ŋaitem juh. Topoꞌe Got se ka ukulꞌme ŋaiꞌe ŋaiꞌe bongol ŋaiye sai nanah ŋaitem.
29 Logo depois da tribulação daqueles dias, escurecerá o sol, e a lua não dará a sua luz; as estrelas cairão do céu e os poderes dos céus serão abalados.
30 Luku ka miꞌe pe, wutuꞌ ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ote si unuh ŋaitem. Pe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep, ka yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ka orp oto mwahit tikin moihlaꞌ ot topoꞌe bongol topoꞌe yirise embere kitikin pe, ka yilil.
30 Então aparecerá no céu o sinal do Filho do homem, e todas as tribos da terra se lamentarão, e verão vir o Filho do homem sobre as nuvens do céu, com poder e grande glória.
31 O ka yunduhulꞌe ŋoih marnge supule pe, ka ember lenge walip hlaꞌ kin ka yilꞌe yilꞌe kekep lalme ŋaiye ka jaras lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ŋaiye kin si nalaŋatme tinge yenge yute juhilyeh.”
31 E ele enviará os seus anjos com grande clangor de trombeta, os quais lhe ajuntarão os escolhidos desde os quatro ventos, de uma à outra extremidade dos céus.
32 Jisas plihe ŋanange na, “Yip pa yambaꞌe sisyeme yil herkep mip. Ŋupe ŋaiye lou lombo kin uku ŋumun pe, ki ŋowoh tup ambaran. Pe luku ki yasam yip nange liki ŋup tikin ŋaiye ŋau ka si.
32 Aprendei, pois, da figueira a sua parábola: Quando já o seu ramo se torna tenro e brota folhas, sabeis que está próximo o verão.
33 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye yip si yetekeꞌe ŋai uku miꞌe pe, yip sisyeme nange Talah tikin Miyeꞌ si nat sehei nate gere kohmap.
33 Igualmente, quando virdes todas essas coisas, sabei que ele está próximo, mesmo às portas.
34 Ŋam mana yip bwore mise! Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep eꞌe yukur ka yule lalme pe, ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ot.
34 Em verdade vos digo que não passará esta geração sem que todas essas coisas se cumpram.
35 Ŋaitem topoꞌe kekep ka el miꞌe, kut wusyep ŋam yukur ka miꞌe, pakai, teter ka si.”
35 Passará o céu e a terra, mas as minhas palavras jamais passarão.
36 Jisas plihe ŋanange na, “Yukur miyeꞌ ende sisyeme ŋup mune topoꞌe ŋau ka ambaꞌe yukuriye ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ka ot. Lenge walip hlaꞌ ŋaiye yarp yanah moihlaꞌ tinge jinjame. Topoꞌ Talah yukur plihe sisyeme ŋup uku. O Yai ilyeh kin sisyeme.
36 Daquele dia e hora, porém, ninguém sabe, nem os anjos do céu, nem o Filho, senão só o Pai.
37 Ŋahwikin ilyeh ŋaiye tinge yende yoto ŋup tikin Noa pe, tinge se ka yende ŋahilyeh yoto ŋup tikin Talah tikin Miyeꞌ ŋaiye ka ot.
37 Pois como foi dito nos dias de Noé, assim será também a vinda do Filho do homem.
38 Teter ŋaiye Got yukur nember mih tembelem embere nat pe, tinge lalme yende yono ŋai, yonoꞌe pinip, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge dindiꞌ yale yat. Tinge yende luku ya tatame ŋupe ŋaiye Noa nato loumbil pinip meleꞌe.
38 Porquanto, assim como nos dias anteriores ao dilúvio, comiam, bebiam, casavam e davam-se em casamento, até o dia em que Noé entrou na arca,
39 Tinge yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye ka ote ende me tinge pe, tinge yarp taꞌe luku yal tatame ŋaiye mih tembelem embere nawe nate nongomb lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Ka ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ot.
39 e não o perceberam, até que veio o dilúvio, e os levou a todos; assim será também a vinda do Filho do homem.
40 Ŋup uku pe, miyeꞌ hoi ka hindi yende wah jin wah meleꞌe. Pe Got ka ambaꞌe ŋoinde, kut miyeꞌ ŋoinde ka gin wah.
40 Então, estando dois homens no campo, será levado um e deixado outro;
41 Topoꞌe tuweinge hoi ka hindi yerŋe kakah blau yurp pe, Got ka ambaꞌe ŋoinde enge el, kut ŋoinde ta wurp.
41 estando duas mulheres a trabalhar no moinho, será levada uma e deixada a outra.
42 Taꞌe luku pe, yip ŋoihme! Bepteme yip tip bworerme. Yip yukur si sisyeme ŋupe ŋaiye Lahmborenge yip ka ot.
42 Vigiai, pois, porque não sabeis em que dia vem o vosso Senhor;
43 Yip ŋoihme! Ŋaiye yai tehei yokoh ka sisyeme ŋupe ŋaiye miyeꞌ endei ka ot pe, kin se ka orp keteme yokoh pe, yukur ka se osme miyeꞌ endei ŋaiye ka oworꞌe yokoh el oto.
43 sabei, porém, isto: se o dono da casa soubesse a que vigília da noite havia de vir o ladrão, vigiaria e não deixaria minar a sua casa.
44 Taꞌe luku pe, yip topoꞌe yende miꞌmiꞌ yurp. Talah tikin Miyeꞌ ka ot ŋup ende ŋaiye yip yukur ŋoiheryembe nange kin ka ot.”
44 Por isso ficai também vós apercebidos; porque numa hora em que não penseis, virá o Filho do homem.
45 Jisas plihe ŋanange na, “Lahmende miyeꞌ wah ŋaiye sande tekeꞌe, topoꞌe ŋoihmbwaip kin bwore bwarme no, kin ŋasande wusyep miyeꞌ ondoh kin pe, kin miyeꞌ wah ilyeh uku ŋaiye miyeꞌ ondoh ka aŋaꞌe wah ŋaiye ka embepteme lenge miyeꞌ wah lalme, topoꞌe ka angang lenge ŋai gunde ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh si nalaŋatme.
45 Quem é, pois, o servo fiel e prudente, que o senhor pôs sobre os seus serviçais, para a tempo dar-lhes o sustento?
46 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh plihe nat pe, miyeꞌ wah uku ka hriphrip embere sekete ŋaiye kin ŋende wah bwore narp.
46 Bem-aventurado aquele servo a quem o seu senhor, quando vier, achar assim fazendo.
47 Ŋam mana yip bwore mise! Miyeꞌ ondoh uku ka alaŋatme miyeꞌ wah uku tuꞌe miyeꞌ embep ende ŋaiye ka bepteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme.
47 Em verdade vos digo que o porá sobre todos os seus bens.
48 Kom ŋaiye miyeꞌ wah uku kin miyeꞌ pupwa, topoꞌe kin ŋoiheryembe nato kitikin na, ‘Miyeꞌ ondoh ŋam kin nal wohe pe, yukur ka se ot hihwaiye.’
48 Mas se aquele outro, o mau servo, disser no seu coração: Meu senhor tarda em vir,
49 Pe kin tahar nongomb lenge wah ilyeh kin, topoꞌe kin ŋende ŋono ŋai, topoꞌe ŋonoꞌe pinip ŋotop lenge miyeꞌ ŋaiye yonoꞌe pinip yende kwite kwote gande ŋahwikin ilyeh kitikin ŋaiye ŋende ŋende.
49 e começar a espancar os seus conservos, e a comer e beber com os ébrios,
50 Miyeꞌ wah yukur sisyeme ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh ka ot.
50 virá o senhor daquele servo, num dia em que não o espera, e numa hora de que não sabe,
51 Pe ŋupe ŋaiye ka ot pe, ka onombe ende yumbune miyeꞌ wah uku pupwa supule. Pe ka ember kin el ka orp topoꞌe lenge miyeꞌ homboꞌe ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Luh moi uku ŋaiye ka yurp pe, ka yilil yikikirme ŋesep tinge.”
51 e cortá-lo-á pelo meio, e lhe dará a sua parte com os hipócritas; ali haverá choro e ranger de dentes.

Ler em outra tradução

Comparar com outra