Salmos 55

NOR vs ARIB

Sair da comparação
NOR
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
1 Dá ouvidos, ó Deus, à minha oração, e não te escondas da minha súplica.
2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2 Atende-me, e ouve-me; agitado estou, e ando perplexo,
3 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3 por causa do clamor do inimigo e da opressão do ímpio; pois lançam sobre mim iniqüidade, e com furor me perseguem.
4 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4 O meu coração confrange-se dentro de mim, e terrores de morte sobre mim caíram.
5 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5 Temor e tremor me sobrevêm, e o horror me envolveu.
6 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6 Pelo que eu disse: Ah! quem me dera asas como de pomba! então voaria, e encontraria descanso.
7 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7 Eis que eu fugiria para longe, e pernoitaria no deserto.
8 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
8 Apressar-me-ia a abrigar-me da fúria do vento e da tempestade.
9 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9 Destrói, Senhor, confunde as suas línguas, pois vejo violência e contenda na cidade.
10 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10 Dia e noite andam ao redor dela, sobre os seus muros; também iniqüidade e malícia estão no meio dela.
11 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11 Há destruição lá dentro; opressão e fraude não se apartam das suas ruas.
12 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12 Pois não é um inimigo que me afronta, então eu poderia suportá-lo; nem é um adversário que se exalta contra mim, porque dele poderia esconder-me;
13 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13 mas és tu, homem meu igual, meu companheiro e meu amigo íntimo.
14 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14 Conservávamos juntos tranqüilamente, e em companhia andávamos na casa de Deus.
15 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15 A morte os assalte, e vivos desçam ao Seol; porque há maldade na sua morada, no seu próprio íntimo.
16 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
16 Mas eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.
17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17 De tarde, de manhã e ao meio-dia me queixarei e me lamentarei; e ele ouvirá a minha voz.
18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18 Livrará em paz a minha vida, de modo que ninguém se aproxime de mim; pois há muitos que contendem contra mim.
19 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19 Deus ouvirá; e lhes responderá aquele que está entronizado desde a antigüidade; porque não há neles nenhuma mudança, e tampouco temem a Deus.
20 Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / <* d.e. straffe.>
20 Aquele meu companheiro estendeu a sua mão contra os que tinham paz com ele; violou o seu pacto.
21 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / <* SLM 55, 13. 14.>
21 A sua fala era macia como manteiga, mas no seu coração havia guerra; as suas palavras eram mais brandas do que o azeite, todavia eram espadas desembainhadas.
22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22 Lança o teu fardo sobre o Senhor, e ele te susterá; nunca permitirá que o justo seja abalado.
23 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23 Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de traição não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.
24 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
24 — ausente —

Ler em outra tradução

Comparar com outra