Lucas 22

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Mehaan en egkeuma arà se hewii te kevurunan ne edtenuran dut te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
1 Aproximava-se a festa dos pães sem fermento, chamada Páscoa.
2 Ne ebpemengà ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan te ralan te kedsigkem dan ki Hisus te kenà egketuenan te menge etew su egkeandek dan te menge etew.
2 Os príncipes dos sacerdotes e os escribas buscavam um meio de matar Jesus, mas temiam o povo.
3 Ne ketà ne mid-awuk en si Setanas ke datù te pekaid ki Hudas, ini se ed-ingaranan dema te Iskeriyuti ne senge etew sikandin dut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan ni Hisus.
3 Entretanto, Satanás entrou em Judas, que tinha por sobrenome Iscariotes, um dos Doze.
4 Ne midlihawang sikandin se ebpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge kepitan dut te ebantey te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su ebpekidsabut kandan ke memenu se kebpulid din ki Hisus.
4 Judas foi procurar os príncipes dos sacerdotes e os oficiais para se entender com eles sobre o modo de lho entregar.
5 Ne nengesuatsuat dan nevenar, ne impasad dan kandin te ebehayan te pirak.
5 Eles se alegraram com isso, e concordaram em lhe dar dinheiro.
6 Ne migkiyug en si Hudas ne in-awà dà ketà ne ebpemengaan din en ke ralan te kegkeulug din ki Hisus su apey mesigkem dan en te kenà egketuenan dut te menge etew.
6 Também ele se obrigou. E buscava ocasião oportuna para o trair, sem que a multidão o soubesse.
7 Neuma en ke hewii rut te kevurunan dan te Pista te Kegkaan dan te Pan ne Warà Insawug ne Ibpelevag. Ne ini se neuna ne hewii ne idsumbalì te menge Hudiyanen te ibpelengesa ran ne nati ne bilibili ne egkeenen dan te kedtenuri ran dut te hewii rengan te kedsehari te menge apù dan dut te suluhuen te Eleteala.
7 Raiou o dia dos pães sem fermento, em que se devia imolar a Páscoa.
8 Ne midsuhuen ni Hisus si Pedro wey si Juan ne migkehiyan din sikandan te, “Una kew en be ne pegatur kew en te Kedlavung tew te Pista te Kedsehari te Suluhuen.”
8 Jesus enviou Pedro e João, dizendo: Ide e preparai-nos a ceia da Páscoa.
9 Ne mid-insà dan ki Hisus te, “Endei rey ve ini ebpegetura?”
9 Perguntaram-lhe eles: Onde queres que a preparemos?
10 Ne migkahi si Hisus te, “Embiya ebpekeuma kew en diyà te inged ne ruen meama ne ed-utuk te kelalew ne ruen wayig din ne edsinuhung keniyu. Tundug kew en be kandin, ne embiya ebpekeuma kew riyà te ed-ubpaan din,
10 Ele respondeu: Ao entrardes na cidade, encontrareis um homem carregando uma bilha de água; segui-o até a casa em que ele entrar,
11 ne kehiyi niyu ve ke kemuney te valey te, ‘Ibpeinsà rut te meyterù tew te: Endei ne ruhu ke edlevungan ku wey ke menge edumdumaan ku dut te Pista te Kedsehari te Suluhuen?’
11 e direis ao dono da casa: O Mestre pergunta-te: Onde está a sala em que comerei a Páscoa com os meus discípulos?
12 Ne ketà ne ibpekita rin keniyu ke meluag ne ruhu diyà te ikeruwa ne pangkat ne saag ne pegediran en, ne ketà kew be pegatur te idlavung tew.”
12 Ele vos mostrará no andar superior uma grande sala mobiliada, e ali fazei os preparativos.
13 Mid-ipanew ran ne nekeuma ran ketà te inged ne langun dut te ingkahi kandan ni Hisus ne arà en iya rema se nekita ran. Ne ketà dan en mibpegatur te idlavung dan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
13 Foram, pois, e acharam tudo como Jesus lhes dissera; e prepararam a Páscoa.
14 Guna su arà en ke kedlavung dan ne mibpinuu si Hisus wey ke menge edumdumaan din ne ed-ingaranan te apustulis su egkaan.
14 Chegada que foi a hora, Jesus pôs-se à mesa, e com ele os apóstolos.
15 Ne migkahi si Hisus te, “Dekelà te hinawa ku se egkeseveka kiyu se egkaan te ini ne Pista te Kedsehari te Suluhuen te kenà e pà ebpatey.
15 Disse-lhes: Tenho desejado ardentemente comer convosco esta Páscoa, antes de sofrer.
16 Su ini se idtarem ku keniyu te egkepasad ini ne kenà ad maa egkaan te Pista te Kedsehari te Suluhuen taman te egketuman en ke tidtu ne pista ketà te menge etew ne Edetuan te Eleteala keuremà.”
16 Pois vos digo: não tornarei a comê-la, até que ela se cumpra no Reino de Deus.
17 Ne ketà ne migkuwa ni Hisus ke ed-inumen ne impeselamat din te Eleteala ne migkahi sikandin te, “Pesemsemeey kew ve se ed-inum kayi.
17 Pegando o cálice, deu graças e disse: Tomai este cálice e distribuí-o entre vós.
18 Su idtarem ku keniyu te kenà ad maa ed-inum kayi te ed-inumen ini taman te kenà egkeuma ke hewii keuremà te Kedetui te Eleteala.”
18 Pois vos digo: já não tornarei a beber do fruto da videira, até que venha o Reino de Deus.
19 Ne migkuwa rin ke egkeenen dan ne pan ne impeselamat din te Eleteala, ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin diyà te menge edumdumaan din se egkahi te, “Ini ke lawa ku ne ibeliwas keniyu. Ul-ulaa niyu ini su apey a niyu egkepegpegitung.”
19 Tomou em seguida o pão e depois de ter dado graças, partiu-o e deu-lho, dizendo: Isto é o meu corpo, que é dado por vós; fazei isto em memória de mim.
20 Guna su nekeipus dan se edlavung ne migkuwa maa ni Hisus ke ed-inumen se egkahi te, “Ini se lengesa ku ne ebpeketudà ne ibavas te langun ne menge etew, su tuus ini te egketuman en ke impasad te Eleteala rengan te ebpekepelihaun en ke langun ne menge etew te keberedusaan dan.
20 Do mesmo modo tomou também o cálice, depois de cear, dizendo: Este cálice é a Nova Aliança em meu sangue, que é derramado por vós...
21 “Ugaid ne kegketueni niyu te sikandin ini se ed-ulug kediey ne kayi red te sikitew ini ne mibpinuu.
21 Entretanto, eis que a mão de quem me trai está à mesa comigo.
22 Su ed-imetayan ke Impeanak te Menusiyà su rengan ne intandà te Eleteala ini, ugaid ne mekeyruwiru arà se etew ne ed-ulug kandin.”
22 O Filho do Homem vai, segundo o que está determinado, mas ai daquele homem por quem ele é traído!
23 Ne ketà ne mibpein-inseey ke menge edumdumaan din ke endei rapit buwa kandan se ed-ulaula kayi te migkahi rin.
23 Perguntavam então os discípulos entre si quem deles seria o que tal haveria de fazer.
24 Ne mibpelewlewaney ke menge edumdumaan ni Hisus ke engkey kandan se mepurù te langun.
24 Surgiu também entre eles uma discussão: qual deles seria o maior.
25 Migkahi si Hisus kandan te, “Kayi te ampew te dunya ini se menge pengulu te inged ne metehel ne edsuhù te menge sakup dan, ne ini se menge unuten ne egkiyug ne egelalan te sikandan ke Ebpesineruwan te Menge Etew.
25 E Jesus disse-lhes: Os reis dos pagãos dominam como senhores, e os que exercem sobre eles autoridade chamam-se benfeitores.
26 Ugaid ne kenà kew ed-iring ketà, su embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug ne ebmepurù ne iyan din kemeyidan ne mebpeembavà te hinawa rin iring te ineriyan en. Ne embiya ruen egkiyug ne egkeunutan ne medlila te hinawa rin te edsugsuhuen te menge ruma rin.
26 Que não seja assim entre vós; mas o que entre vós é o maior, torne-se como o último; e o que governa seja como o servo.
27 Maa entei se mepurù,” ke si Hisus, “ke etew ne edsendaran su egkaan etawa ke etew ne edsendad kandin? Idtarem ku keniyu te arà se midsendaran. Ugaid ne misan siaken se edlingekaan niyu ne gewii ku te kayi te keniyu ne iring te siaken se edsugsuhuen niyu.”
27 Pois qual é o maior: o que está sentado à mesa ou o que serve? Não é aquele que está sentado à mesa? Todavia, eu estou no meio de vós, como aquele que serve.
28 Ne migkahi si Hisus te, “Langun te kemerehenan ku ne mid-unung kew kedì.
28 E vós tendes permanecido comigo nas minhas provações;
29 Mibehayan a te Amey ku ne Eleteala te kewagib te edatù, ne engketà ded ebehayan ku rema sikiyu te kewagib te kedatù.
29 eu, pois, disponho do Reino a vosso favor, assim como meu Pai o dispôs a meu favor,
30 Keuremà te Kedatù ku ne ketà kew ebpinuu te uvey ku su edseveka kiyu egkaan wey ed-inum. Ne ebpepinuuwan ku sikiyu se edatù dut te sepulù wey deruwa ne bansa ne inenakan ni Israyil.”
30 para que comais e bebais à minha mesa no meu Reino e vos senteis em tronos, para julgar as doze tribos de Israel.
31 Migkahi si Hisus kayi te ki Simon Pedro te, “E, Simon, duen idtarem ku keykew. Midtuhutan te Eleteala si Setanas ke datù te pekaid su ebpenggeraman kew ke embiya ebpekedsalà kew. Ini se kebpenggeram din ne iring te ed-ukapan din ke sarig nu.
31 Simão, Simão, eis que Satanás vos reclamou para vos peneirar como o trigo;
32 Ugaid ne impengeningeni ku en sikuna, Simon, su apey kenà egkeawà ke sarig nu kediey. Ibparew a nikuna, ugaid embiya ebpekeulit en ke sarig nu kediey ne behera nu ke sarig te menge ruma nu.”
32 mas eu roguei por ti, para que a tua confiança não desfaleça; e tu, por tua vez, confirma os teus irmãos.
33 Ne migkahi si Pedro te, “Kenà a ebpitas kenikew, Kerenan, misan egkevilanggù ka ne ketà ad dema. Embiya ebpatey ka ne ebpekid-unung a kenikew.”
33 Pedro disse-lhe: Senhor, estou pronto a ir contigo tanto para a prisão como para a morte.
34 Ne migkahi si Hisus te, “Tentenuri nu ini, Pedro, te kenà pà ed-ukarà ke manuk te ini en ne kerukileman, ne ketetelu a nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
34 Jesus respondeu-lhe: Digo-te, Pedro, não cantará hoje o galo, até que três vezes hajas negado que me conheces.
35 Ne migkahi maa si Hisus kandan te, “Ketà te kinesuhù ku keniyu rut te kengkeniyà ne indawey ku keniyu se ed-ewit te kureta, kempiru etawa telumpà, ne maa ruen be nepemengà niyu?”
35 Depois ajuntou: Quando vos mandei sem bolsa, sem mochila e sem calçado, faltou-vos porventura alguma coisa? Eles responderam: Nada.
36 Ne migkahi si Hisus te, “Ugaid ne guntaani ne embiya ruen kureta etawa kempiru niyu ne ewita niyu en te ked-ipanew niyu. Ne ke etew ne warà sundang din ne pesaa rin en ke kumbalà din ne mebpemasa te seveka.
36 Mas agora, disse-lhes ele, aquele que tem uma bolsa, tome-a; aquele que tem uma mochila, tome-a igualmente; e aquele que não tiver uma espada, venda sua capa para comprar uma.
37 Su igkahi ku keniyu ne arà se impesurat ne Lalag te Eleteala mekeatag kediey ne iyan iya se metuman en. Su ruen nekahi ketà mekeatag kediey te, ‘Inragkes sikandin te menge etew ne belisalà’ ne ke kegketuman din ini ne mehaan en egkeuma.”
37 Pois vos digo: é necessário que se cumpra em mim ainda este oráculo: E foi contado entre os malfeitores {Is 53,12}. Com efeito, aquilo que me diz respeito está próximo de se cumprir.
38 Ne migkahi ke menge edumdumaan din te, “Intengi nu ma, Meyterù, su duen en deruwa ne sundang dey.”
38 Eles replicaram: Senhor, eis aqui duas espadas. Basta, respondeu ele.
39 Midlihawang en si Hisus ketà te valey ne midlevungan dan ne mibpendiyà maa sikandin te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen su arà ke andang ne ebpesineruwan din. Ne miduma kandin ke menge edumdumaan din.
39 Conforme o seu costume, Jesus saiu dali e dirigiu-se para o monte das Oliveiras, seguido dos seus discípulos.
40 Nekeuma ran ketà ne migkehiyan din sikandan te, “Pengeningeni kew su apey kenà kew mepeneheewit dut te ebpenggeram keniyu.”
40 Ao chegar àquele lugar, disse-lhes: Orai para que não caiais em tentação.
41 Mid-ewaan ni Hisus sikandan te egkeuma red te edtimbag, ne mibpenimbuel sikandin se ebpengeningeni te Eleteala.
41 Depois se afastou deles à distância de um tiro de pedra e, ajoelhando-se, orava:
42 Ke sikandin te, “Amà, netuenan ku te egkegaga nu ke langun! Ne embiya egkiyug ke rà ne iawà nu ini se keresayan ku, ugaid ne misan be engketà ke kiyug ku ne ipelevundus nu se keykew ne kiyug.”
42 Pai, se é de teu agrado, afasta de mim este cálice! Não se faça, todavia, a minha vontade, mas sim a tua.
43 Gewii rin te ebpengeningeni ne ruen suluhuen te Eleteala ne riyà ebpuun te langit ne mibpengkayi te kandin su ebaher te hinawa rin.
43 Apareceu-lhe então um anjo do céu para confortá-lo.
44 Ne gaina te nepenù en si Hisus te kemutuwan ne mid-ilut pà se kebpengeningeni rin te Eleteala, ne ketà ne edtehaktak diyà te tanà ke rimuseng din ne iring en te lengesa.
44 Ele entrou em agonia e orava ainda com mais instância, e seu suor tornou-se como gotas de sangue a escorrer pela terra.
45 Mid-itindeg sikandin ketà te ebpengeningeniyan din ne midliveran din ke menge edumdumaan din, ne neumaan din ne nekelipereng dan su neewaan dan te baher dut te kemutuwan dan.
45 Depois de ter rezado, levantou-se, foi ter com os discípulos e achou-os adormecidos de tristeza.
46 Migkahi en si Hisus kandan te, “Meambe ke edlipereng kew? Enew kew ne pengeningeni kew te Eleteala su apey kew kenà mepeneheewit dut te ebpenggeram keniyu.”
46 Disse-lhes: Por que dormis? Levantai-vos, orai, para não cairdes em tentação.
47 Gewii te edlalag pà si Hisus ne nekeuma en se merakel ne etew. Ne si Hudas ke senge etew rut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne iyan en iya ebpengunaan kandan. Mid-uvey rin si Hisus su ed-erekan din.
47 Ele ainda falava, quando apareceu uma multidão de gente; e à testa deles vinha um dos Doze, que se chamava Judas. Achegou-se de Jesus para o beijar.
48 Ugaid ne migkahi si Hisus kandin te, “Maa, Hudas, ini embe se ked-arek nu kayi te Impeanak te Menusiyà se ked-ulug nu en kandin keniyan te menge ruma nu?”
48 Jesus perguntou-lhe: Judas, com um beijo trais o Filho do Homem!
49 Nekita rà kayi te menge edumdumaan ni Hisus se iring bes kayi ne migkahi ran te, “Menu, Meyterù, edtibas key en su sundang ded ini?”
49 Os que estavam ao redor dele, vendo o que ia acontecer, perguntaram: Senhor, devemos atacá-los à espada?
50 Ne senge etew kandan se mid-ulavut din se sundang din ne midtibas din en ke edsugsuhuen dut te pinekebmepurù te terebpelengesa ne nesamping en ke kewanan ne telinga rin.
50 E um deles feriu o servo do príncipe dos sacerdotes, decepando-lhe a orelha direita.
51 Ne ketà ne migkahi si Hisus te, “Suhati nu en!” Ne in-ulit ni Hisus ke telinga rut te edsugsuhuen ne neulian en.
51 Mas Jesus interveio: Deixai, basta. E, tocando na orelha daquele homem, curou-o.
52 Ne migkehiyan ni Hisus ke menge etew ne edsigkem kandin, ini se menge mepurù te terebpelengesa, ke menge kepitan te ebantey rut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen, ke sikandin te, “Maa, tulisan a ne ebmetereman niyu te sundang wey behuval te kedsigkem kediey?
52 Voltando-se para os príncipes dos sacerdotes, para os oficiais do templo e para os anciãos que tinham vindo contra ele, disse-lhes: Saístes armados de espadas e cacetes, como se viésseis contra um ladrão.
53 Su uman gewii ne diyan a te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se ebpenurù, ne warà e ma nikiyu sigkema ketà. Ugaid ne keniyu en ini ne hewii te kedsigkem kediey, ne ebpepayag en ke kevaher ni Setanas ke datù te pekaid se ebayàbayà keniyu.”
53 Entretanto, eu estava todos os dias convosco no templo, e não estendestes as mãos contra mim; mas esta é a vossa hora e do poder das trevas.
54 Ne ketà ne midsigkem dan si Hisus ne mibpeneheewit dan en diyà te baley te pinekemepurù dut te menge terebpelengesa. Ne midtundugtundug en dema si Pedro.
54 Prenderam-no então e conduziram-no à casa do príncipe dos sacerdotes. Pedro seguia-o de longe.
55 Nekeuma ran ne ketà te lama ne ruen midtetemeg te apuy ne mibpinuu ran se ed-inarang. Ne mibpekid-amur en si Pedro kandan.
55 Acenderam um fogo no meio do pátio, e sentaram-se em redor. Pedro veio sentar-se com eles.
56 Ne ruen ketà senge etew ne raha ne edsugsuhuen ne nekekita ki Pedro te nesilaan te rayag dut te apuy. Midtengtengan din si Pedro ne migkahi en te, “Ini ne meama ne ruma red ketà te midsigkem dan.”
56 Uma criada percebeu-o sentado junto ao fogo, encarou-o de perto e disse: Também este homem estava com ele.
57 Ugaid ne mibparew si Pedro se egkahi te, “E, Bayi, kenà ku egketuenan ke entei sikandin.”
57 Mas ele negou-o: Mulher, não o conheço.
58 Neiseg-iseg ne ruen en maa senge etew ne nekekita ki Pedro ne migkahi te, “Benar iya ne ruma ke red ketà te nesigkem.”
58 Pouco depois, viu-o outro e disse-lhe: Também tu és um deles. Pedro respondeu: Não, eu não o sou.
59 Ne neiseg-iseg maan ne ruen maa senge etew ne nekekita ki Pedro ne migkahi te, “Benar iya ne ruma red sikandin ketà te nesigkem su riyà ebpuun sikandin te Geliliya.”
59 Passada quase uma hora, afirmava um outro: Certamente também este homem estava com ele, pois também é galileu.
60 Ne migkahi si Pedro te, “E, Mama, kenà ku egkesebutan ayan se egkehiyen nu.” Arà dà ne gewii te edlalag pà si Pedro ne mid-ukarà en ke manuk.
60 Mas Pedro disse: Meu amigo, não sei o que queres dizer. E no mesmo instante, quando ainda falava, cantou o galo.
61 Ketà ne midlilingey ni Hisus si Pedro. Ne arà pà ne netenuran ni Pedro ke migkahi ni Hisus kandin te, “Kenà pà ed-ukarà ke manuk guntaani te ini en ne kerukileman ne ketetelu a nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
61 Voltando-se o Senhor, olhou para Pedro. Então Pedro se lembrou da palavra do Senhor: Hoje, antes que o galo cante, negar-me-ás três vezes.
62 Ne midlihawang si Pedro ne midrahukrahuk en te kedsinehew rin.
62 Saiu dali e chorou amargamente.
63 Ne mid-undaunda en wey mibedasan si Hisus dut te menge etew ne mibantey kandin.
63 Entretanto, os homens que guardavam Jesus escarneciam dele e davam-lhe bofetadas.
64 Ne mibegkesan dan ke mata rin ne migkahi ran te, “Entuka nu ke enta se mibadas keykew.”
64 Cobriam-lhe o rosto e diziam: Adivinha quem te bateu!
65 Ne merakel pà se kinepegkeyà dan ki Hisus.
65 E injuriavam-no ainda de outros modos.
66 Guna su mesmeselem pà ne langun dut te egkeunutan te menge Hudiyanen, ke menge mepurù te terebpelengesa, wey ke menge meyterù te penduan ne impeetuvang dan en si Hisus su sikandan ke egkukum.
66 Ao amanhecer, reuniram-se os anciãos do povo, os príncipes dos sacerdotes e os escribas, e mandaram trazer Jesus ao seu conselho.
67 “Embiya sikuna ke Anak te Eleteala,” ke sikandan, “ne Impasad din ne Ebperetuen din ne kehiya nu kenami.”
67 Perguntaram-lhe: Dize-nos se és o Cristo! Respondeu-lhes ele: Se eu vo-lo disser, não me acreditareis;
68 Ne misan duen id-insà ku keniyu ne kenà kew rema edtavak.
68 e se vos fizer qualquer pergunta, não me respondereis.
69 Ugaid ne igkahi ku keniyu te mehaan en egketuman ke hewii ne ebpekepinuu en ke Impeanak te Menusiyà diyà te rapit te egkekewanan te Eleteala ne warà repeng te gehem din.”
69 Mas, doravante, o Filho do Homem estará sentado à direita do poder de Deus.
70 Ne langun dan ne migkahi te, “Embiya ves arà se kahi nu, ne maa sikuna en iya ini ke Anak te Eleteala ne Impasad din ne Ebperetuen din?”
70 Então perguntaram todos: Logo, tu és o Filho de Deus? Respondeu: Sim, eu sou.
71 Ne migkahi ran te, “Kenà ki en ebpemengà te ruma pà ne titihus su nerineg tew en ayan se lalag din ne mibpevayà te bèbà din.”
71 Eles então exclamaram: Temos nós ainda necessidade de testemunho? Nós mesmos o ouvimos da sua boca.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.