Salmos 55
DNB vs ARC
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
1 Inclina, ó Deus, os teus ouvidos à minha oração e não te escondas da minha súplica.
2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2 Atende-me e ouve-me; lamento-me e rujo,
3 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3 por causa do clamor do inimigo e da opressão do ímpio; pois lançam sobre mim iniquidade e com furor me aborrecem.
4 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4 O meu coração está dorido dentro de mim, e terrores de morte sobre mim caíram.
5 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5 Temor e tremor me sobrevêm; e o horror me cobriu.
6 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6 Pelo que disse: Ah! Quem me dera asas como de pomba! Voaria e estaria em descanso.
7 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7 Eis que fugiria para longe e pernoitaria no deserto. (Selá)
8 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
8 Apressar-me-ia a escapar da fúria do vento e da tempestade.
9 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9 Despedaça, Senhor, e divide a sua língua, pois tenho visto violência e contenda na cidade.
10 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10 De dia e de noite andam ao redor dela, sobre os seus muros; iniquidade e malícia estão no meio dela.
11 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11 Maldade há lá dentro; astúcia e engano não se apartam das suas ruas.
12 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12 Pois não era um inimigo que me afrontava; então, eu o teria suportado; nem era o que me aborrecia que se engrandecia contra mim, porque dele me teria escondido,
13 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13 mas eras tu, homem meu igual, meu guia e meu íntimo amigo.
14 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14 Praticávamos juntos suavemente, e íamos com a multidão à Casa de Deus.
15 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15 A morte os assalte, e vivos os engula a terra; porque há maldade nas suas habitações e no seu próprio interior.
16 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
16 Mas eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.
17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17 De tarde, e de manhã, e ao meio-dia, orarei; e clamarei, e ele ouvirá a minha voz.
18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18 Livrou em paz a minha alma da guerra que me moviam; pois eram muitos contra mim.
19 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19 Deus ouvirá; e os afligirá aquele que preside desde a antiguidade (Selá), porque não há neles nenhuma mudança, e tampouco temem a Deus.
20 Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}
20 Puseram suas mãos nos que tinham paz com ele; romperam a sua aliança.
21 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}
21 A sua boca era mais macia do que a manteiga, mas no seu coração, guerra; as suas palavras eram mais brandas do que o azeite; todavia, eram espadas nuas.
22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22 Lança o teu cuidado sobre o Senhor , e ele te susterá; nunca permitirá que o justo seja abalado.
23 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23 Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de fraude não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.
24 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
24 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?