Eclesiastes 3

DNB vs ACF

Sair da comparação
DNB
ACF Almeida Corrigida Fiel
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
1 Tudo tem o seu tempo determinado, e há tempo para todo o propósito debaixo do céu.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
2 Há tempo de nascer, e tempo de morrer; tempo de plantar, e tempo de arrancar o que se plantou;
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
3 Tempo de matar, e tempo de curar; tempo de derrubar, e tempo de edificar;
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
4 Tempo de chorar, e tempo de rir; tempo de prantear, e tempo de dançar;
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
5 Tempo de espalhar pedras, e tempo de ajuntar pedras; tempo de abraçar, e tempo de afastar-se de abraçar;
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
6 Tempo de buscar, e tempo de perder; tempo de guardar, e tempo de lançar fora;
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
7 Tempo de rasgar, e tempo de coser; tempo de estar calado, e tempo de falar;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
8 Tempo de amar, e tempo de odiar; tempo de guerra, e tempo de paz.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
9 Que proveito tem o trabalhador naquilo em que trabalha?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
10 Tenho visto o trabalho que Deus deu aos filhos dos homens, para com ele os exercitar.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
11 Tudo fez formoso em seu tempo; também pôs o mundo no coração do homem, sem que este possa descobrir a obra que Deus fez desde o princípio até ao fim.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
12 Já tenho entendido que não há coisa melhor para eles do que alegrar-se e fazer bem na sua vida;
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
13 E também que todo o homem coma e beba, e goze do bem de todo o seu trabalho; isto é um dom de Deus.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
14 Eu sei que tudo quanto Deus faz durará eternamente; nada se lhe deve acrescentar, e nada se lhe deve tirar; e isto faz Deus para que haja temor diante dele.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
15 O que é, já foi; e o que há de ser, também já foi; e Deus pede conta do que passou.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
16 Vi mais debaixo do sol que no lugar do juízo havia impiedade, e no lugar da justiça havia iniqüidade.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
17 Eu disse no meu coração: Deus julgará o justo e o ímpio; porque há um tempo para todo o propósito e para toda a obra.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
18 Disse eu no meu coração, quanto a condição dos filhos dos homens, que Deus os provaria, para que assim pudessem ver que são em si mesmos como os animais.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
19 Porque o que sucede aos filhos dos homens, isso mesmo também sucede aos animais, e lhes sucede a mesma coisa; como morre um, assim morre o outro; e todos têm o mesmo fôlego, e a vantagem dos homens sobre os animais não é nenhuma, porque todos são vaidade.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
20 Todos vão para um lugar; todos foram feitos do pó, e todos voltarão ao pó.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
21 Quem sabe que o fôlego do homem vai para cima, e que o fôlego dos animais vai para baixo da terra?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
22 Assim que tenho visto que não há coisa melhor do que alegrar-se o homem nas suas obras, porque essa é a sua porção; pois quem o fará voltar para ver o que será depois dele?

Ler em outra tradução

Comparar com outra