Rute 2
AER vs ARIB
1 Artwe anyente apmere yanhe Bethlehem-ele anetyame anewe Naomi-kenheke-artweye-arle anemeke, anewe yanhe-arle ilwekeke. Artwe yanhe apmere Bethlehem-ele arne atningke anthurre atnyeneke, re kwenhe atyeperre anemele, Boaz arritnye anemele.
1 Ora, tinha Noêmi um parente de seu marido, homem poderoso e rico, da família de Elimeleque; e ele se chamava Boaz.
2 Arlte anyentele Ruth, arelhe Moab-arenye re, Naomi-ke angkeke, “Ayenge yernaye tyerrtye areye-werne merne barley annge-arle akemele uthnerlte-apeme-werne. Arrpenhe apeke atyenge alhwarrpe-irretyenhenge the annge areye ingkernenge kutyerle-apetyenhenge.”
2 Rute, a moabita, disse a Noêmi: Deixa-me ir ao campo a apanhar espigas atrás daquele a cujos olhos eu achar graça. E ela lhe respondeu: Vai, minha filha.
3 Kele, Ruth re alheke apmere tyerrtye areyele-arle merne annge akemele uthnerlte-anemeke-werne. Re warrkene yanhe areye apenteke annge ntange-arle akerlte-apekeke. Re ingkernenge apetyeke ampenye areye kutyerle-apemele. Kenhe Boaz re akenhe apmere yanheke-artweye aneke.
3 Foi, pois, e chegando ao campo respigava após os segadores; e caiu-lhe em sorte uma parte do campo de Boaz, que era da família de Elimeleque.
4 Nhenge Boaz Bethlehem-engentyele apetyemele, re warrkene ikwerenhe areyeke angkeke, “YAHWEH arrekantherrenge aneme!”
4 E eis que Boaz veio de Belém, e disse aos segadores: O Senhor seja convosco. Responderam-lhe eles: O Senhor te abençoe.
5 Yanhe-ngentyele, Boaz-ele warrkene apayuthneke, warrkene arrpenhe areyeke-arle akngerrepate anemeke, “Angwenhe-kenhe-ame arelhe yanhe?”
5 Depois perguntou Boaz ao moço que estava posto sobre os segadores: De quem é esta moça?
6 Warrkenele renhe tyerneke, “Arelhe yanhe Moab-arenye-arle, re Naomi-nge apetyeke apmere Moab-engentyele.
6 Respondeu-lhe o moço: Esta é a moça moabita que voltou com Noêmi do país de Moabe.
7 Rarle ayenge apayuthnekenge, ‘Aye! Ayenge warrkene areyenge intertele alheye, annge ntange areye ahelhe-ngentyele kutyerle-apemele nhenge itnarle imperlte-apemenge.’ Ingweleme-ngentyele arltele-akake re anwerneke intertele warrke-irreke, re kwenhe nhenhele akweke ware ltyerremele aneke.”
7 Disse-me ela: Deixa-me colher e ajuntar espigas por entre os molhos após os segadores: Assim ela veio, e está aqui desde pela manhã até agora, sem descansar nem sequer um pouco.
8 Yanhe-ngentyele, Boaz Ruth-eke angkeke, “Arelhe-aye, ayenge awaye. Tyerrtye arrpenhe areye-kenhe apmere-werne alhetyale, annge ntange itnekenhe-arle lyapeme-werne. Apmere nhenhe-ngentyele-ante annge ntange ngkwenge-arrpe inemele. Arelhe warrkene atyinhe areye apentaye.
8 Então disse Boaz a Rute: Escuta filha minha; não vás colher em outro campo, nem tampouco passes daqui, mas ajunta-te às minhas moças.
9 Mwantyele araye nthenhe-werne-arle warrkene artwe areye alheme annge ntange akemele kutyetyeke. Yanhe-ngentyele itnenhene ingkernenge apenterle-apaye. Tharle artwe areye ileke ngenhe ipmentyele impetyeke. Unte apeke angkethakwe irremele, kele akwenpele kwatye antywemele anaye, kwatye tyampite-nge inemele nhenge warrkene areyele ikwere-arleke thelerlenge.”
9 Os teus olhos estarão atentos no campo que segarem, e irás após elas; não dei eu ordem aos moços, que não te molestem? Quando tiveres sede, vai aos vasos, e bebe do que os moços tiverem tirado.
10 Ruth anteme akaperte kwene-irremele ahelheke-arleke amperele-arlenge tnemele, re Boaz-eke angkeke, “Ayenge kwenhe ipenye, apmere arrpenhe-arenye. Iwenhenge-arle-ame unte ayenge areke iperrele atyenge anteme arnterre akangkemele aneke? Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre aneme?”
10 Então ela, inclinando-se e prostrando-se com o rosto em terra, perguntou-lhe: Por que achei eu graça aos teus olhos, para que faças caso de mim, sendo eu estrangeira?
11 Boaz ikwere angkirtnerlenge, “The kwenhe itelareme unte-arle anherrangkwe Naomi-ke mwerre anthurre anekenge. Unte kwenhe ikwere mwerre anthurre aneke nhenge re anewe ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Unte kwenhe ngkwenge-artweye atherre mangkwe uthene anyangkwe uthene apmere ingkerneke iwerle-alheke. Unte kwenhe apmere nhenhe-werne apetyeke, unte kwenhe tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke akutne.
11 Ao que lhe respondeu Boaz: Bem se me contou tudo quanto tens feito para com tua sogra depois da morte de teu marido; como deixaste a teu pai e a tua mãe, e a terra onde nasceste, e vieste para um povo que dantes não conhecias.
12 YAHWEH ngkwenge akangkemele anthurre anetyenhe ngenhe tnakemele. Re kwenhe ngenhe mwantyele arntarnte-aremele anetyenhe, YAHWEH kwenhe Ngkarte aneme Israel-arenye areyele-arle tnakemeke. Unte kwenhe Ikwere-werne thipe akweke-arteke apetyeke mikwe ikwerenhe irlpelhe kwenele-arle anekeke, Re ngenhe arntarnte-aretyeke anetyenhenge.”
12 O Senhor recompense o que fizeste, e te seja concedido pleno galardão da parte do Senhor Deus de Israel, sob cujas asas te vieste abrigar.
13 Ruth imerte ikwere alakenhe angkemele, “Unte kwenhe mwerre anthurre. Unte kwenhe atyenge mwerrantye angkeke. Ayenge kwenhe irrare-arle arrekwele aneke. Ayenge kwenhe warrkene ngkwinhe kwenye, kenhe unte akenhe ayenge akangkentye-anthurre-ilerne, ayenge akwele warrkene ngkwinhe-arteke aneme. Ayenge kwenhe mwerre anetyakenhe warrkene ngkwinhe anetyeke.”
13 E disse ela: Ache eu graça aos teus olhos, senhor meu, pois me consolaste, e falaste bondosamente a tua serva, não sendo eu nem mesmo como uma das tuas criadas.
14 Nhenge itne merne arlkwemenge, Boaz Ruth-eke angkeke, “Nhenhe-werne apetyaye! Merne anwerne-kenhe arlkwaye. Me! Merne nhenhe kere kwatye nhenheke-arleke akwernemele.”
14 Também à hora de comer, disse-lhe Boaz: Achega-te, come do pão e molha o teu bocado no vinagre. E, sentando-se ela ao lado dos segadores, ele lhe ofereceu grão tostado, e ela comeu e ficou satisfeita, e ainda lhe sobejou.
15 Nhenge Ruth akeme-irremele warrke-irretyeke alpeke, Boaz warrkene ikwerenhe areyeke angkerlenge, “Renhe impaye re ntange annge aharle arrpenhe areyenge inetyeke. Renhe alharlkwetyale.
15 Quando ela se levantou para respigar, Boaz deu ordem aos seus moços, dizendo: Até entre os molhos deixai-a respirar, e não a censureis.
16 Ntange annge areye ahelheke ampenye-ilaye re-arrpe anteme renhe kutyetyenhenge, renhe ayaketyale mpwareme-ketye.”
16 Também, tirai dos molhos algumas espigas e deixai-as ficar, para que as colha, e não a repreendais.
17 Kele, Ruth-ele ntange annge itnenhe angwerreke-atwetye kutyeke. Re imerte ntange arne arlparreke-arleke arrerneke imernte anthelke uthene renhe uthene akngakemele. Re yakwethe akngerre-apenheke-arleke akwerneke.
17 Assim ela respigou naquele campo até a tarde; e debulhou o que havia apanhado e foi quase uma efa de cevada.
18 Kele imernte, Ruth-ele yakwethe ikwerenhe ineke apmere-werne akngirtneke. Kele anherrikwele renhe areke annge ntange arunthe-akerte. Ruth renhe merne ampenye yanhe antheke.
18 Então, carregando com a cevada, veio à cidade; e viu sua sogra o que ela havia apanhado. Também Rute tirou e deu-lhe o que lhe sobejara depois de fartar-se.
19 Naomi-le renhe apayuthneke, “Nthenhe-ngentyele-ame unte ntange annge nhenhe areye kutyeke lyete? Nthenhele-ame unte warrke-irreke lyete? Ayenge Ngkarteke angketyeke re tyerrtye yanheke mwerre anthurre anetyeke ngenhe-arle arntarnte-arekeke!”
19 Ao que lhe perguntou sua sogra: Onde respigaste hoje, e onde trabalhaste? Bendito seja aquele que fez caso de ti. E ela relatou à sua sogra com quem tinha trabalhado, e disse: O nome do homem com quem hoje trabalhei é Boaz.
20 Naomi-le anherre-anherre ikwerenhe ileke, “Kele Boaz akangkentye aneye YAHWEH-nge ularre! YAHWEH-ele kwenhe ilernenhe mwantye-mwantye-ileme ilweke-arle yanhe areyeke-arlke!” Kele imernte, Naomi-le Ruth ileke, “Boaz kwenhe anwerneke-artweye aneme. Re kwenhe anwernenhe arntarnte-areme.”
20 Disse Noêmi a sua nora: Bendito seja ele do Senhor, que não tem deixado de misturar a sua beneficência nem para com os vivos nem para com os mortos. Disse-lhe mais Noêmi: Esse homem é parente nosso, um dos nossos remidores.
21 Yanhe-ngentyele, Ruth ikwere angkeke, “Boaz-ele ayenge ileke ayenge ikwere akwete warrke-irretyeke, re ayenge ileke arelhe warrkene areyenge itwele anetyeke itne annge ntange ingkirreke uthnerlte-apemele inetyeke-atwetye.”
21 Respondeu Rute, a moabita: Ele me disse ainda: Seguirás de perto os meus moços até que tenham acabado toda a minha sega.
22 Naomi anteme anherre-anherre ikwerenhe Ruth-eke angkeke, “Kele mwerre kwenhe unte-arle tyerrtye nhenhe areyenge warrke-irretyeke. Unte apeke apmere arrpenhele warrke-irreme, artwe arrpenhele apeke ngenhe akurne-ileme-ketye. Unte Boaz-enge mwerre anetyenhe.”
22 Então disse Noêmi a sua nora, Rute: Bom é, filha minha, que saias com as suas moças, e que não te encontrem noutro campo.
23 Kele, Ruth arelhe warrkene Boaz-kenhe areyenge iterele warrke-irretyarte. Re annge ntange areye uthnetyarte itne uyerretyeke-atwetye. Ruth anherre-anherre ikwerenhe Naomi-nge akwete anetyarte.
23 Assim se ajuntou com as moças de Boaz, para respigar até e fim da sega da cevada e do trigo; e morava com a sua sogra.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?