Lucas 19

Angkentye Mwerre (AER) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Kenhe Jesus apmere Jerusalem-werne-atheke alethe alhetyame. Re alhemele apmere arrpenhe Jericho arritnye ikwerele anpere-irrenhemele.
1 Jesus entrou em Jericó e ia atravessando a cidade.
2 Kenhe apmere yanhe ikwerele-arle artwe Zacchaeus arritnye anetyarte. Nhenhe re alartetye aneke artwe arrpenheke tax mane-arle inenhe-inenhe, kenhe re mane arunthe-akerte anteye.
2 Havia aí um homem muito rico chamado Zaqueu, chefe dos recebedores de impostos.
3 Kenhe Jesus apmere yanhe ikwerele anpere-irrenhemele, tyerrtye atningkele Jesus ikwere itweke-arle ankerte-ankerte-iwerrerlenge. Itne Jesus renhe arrkernemele itweke-irrerirretyeke renhe arerrirretyeke. Kenhe Zacchaeus re-inpe atheke-irrerirremele Jesus apetyerlenge, kenhe re akenhe artwe urteke ware-arle. Re Jesus renhe uye areke akertneke tyerrtye arrpenhe areyele-arle ilpekenge, itne-arle renhe arerrirremenge anteye.
3 Ele procurava ver quem era Jesus, mas não o conseguia por causa da multidão, porque era de baixa estatura.
4 Zacchaeus arrpenhenge areye arrekwele unteke iwerre Jesus-arle apetyeme-werne. Kele imerte re arne arlpentyeke antyemele Jesus aretyeke apetyerlenge.
4 Ele correu adiande, subiu a um sicômoro para o ver, quando ele passasse por ali.
5 Kenhe nhenge Jesus re akenhe arne yanheke irremele, re utnyenemele Zacchaeus renhe areke akertne yanheke ikwere angkemele, “Iparrpe atnarnpaye, ingwe lyete ayenge apmere ngkwinhele anetyenhe.”
5 Chegando Jesus àquele lugar e levantando os olhos, viu-o e disse-lhe: Zaqueu, desce depressa, porque é preciso que eu fique hoje em tua casa.
6 Nhenge Zacchaeus-ele nhenhe awemele atheke anthurre irreke. Iparrpe anthurre re arne yanhe-ngentyele atnarnpemele Jesus renhe apmere ikwerenhe-werne akngemele ingweke anetyeke.
6 Ele desceu a toda a pressa e recebeu-o alegremente.
7 Kenhe nhenge arrpenhe areyele nhenhe arerrirremele, Zacchaeus-ele Jesus apmere ikwerenhe-werne akngerlenge-arle, itne ikwere ahele-irrerirreke Zacchaeus ikwere-akerte angkerremele, “Artwe Zacchaeus nhenhe re akurne aneme. Iwenheke-ame Jesus apmere ikwerenhe-werne alheke?”
7 Vendo isto, todos murmuravam e diziam: Ele vai hospedar-se em casa de um pecador...
8 Kele kenhe Zacchaeus tneke Jesus-eke angkemele, “Akngerrepataye! Ayenge ngkwenge angketyeke ahentye-aneme. The arne arunthe akngerre areye atnyeneme-arle tharle arne arrpenheme atyinhe areye anthetyeke ahentye aneme tyerrtye areye-arle arne atnyenetyakenheke. Nhenge ayenge warrke-irremele the apeke tax mane arrpenhe itneke-ngentyele akurne-ileke. Yanhe-arle arratye apekenge, kele the itnenhene arunthe awethe anthirtnetyeke.”
8 Zaqueu, entretanto, de pé diante do Senhor, disse-lhe: Senhor, vou dar a metade dos meus bens aos pobres e, se tiver defraudado alguém, restituirei o quádruplo.
9 — ausente —
9 Disse-lhe Jesus: Hoje entrou a salvação nesta casa, porquanto também este é filho de Abraão.
10 — ausente —
10 Pois o Filho do Homem veio procurar e salvar o que estava perdido.
11 Jesus re arrpenhe areye-arlke apurte alherlte-iwetyame apmere Jericho-ngentyele apmere Jerusalem-werne-atheke. Itne apmere yanheke itweke-irreme yanhe-arenye areye Jesus-eke itirrerlenge. Kenhe itne itirrewarreke nhenge Jesus apeke-arle apmere Jerusalem yanhe ikwere irrpemeke-athene rarle Christ imernelhetyeke, anyente renhe Ngkartele-arle akngakekeke. Kele Ngkarte re anteme akngerre anetyenhe ingkirrekeke apmere arrpe-anenheke. Kenhe itne-arle alakenhe itirrewarrekenge, Jesus re akenhe itneke ayeye nhenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke.
11 Ouviam-no falar. E como estava perto de Jerusalém, alguns se persuadiam de que o Reino de Deus se havia de manifestar brevemente; ele acrescentou esta parábola:
12 Re itneke alakenhe angkeke, “Arrule artwe mane arunthe-akerte anyente anetyarte. Artwe nhenhe re arne ikwerenhe areye anyenteke-ilemele apmere arrpenhe-werne alethe alhetyeke alartetye irretyeke. Kele urreke rarle, re apmere yanhe ikwerenge-ntyele ikwerenhe areye-werne apetye-alpetyenhe itneke alartetye irretyenhe.
12 Um homem ilustre foi para um país distante, a fim de ser investido da realeza e depois regressar.
13 Urreke re imperle-alhetyenhenge, re artwe urrkapentye akngerre 10-pele ikwerenhe itneke antangkeke. Nhenge itne apetyewarremele, re urrkapentye akngerre ikwerenhe apwerte mane akweke-ame-akweke itnenhene antheke itneke angkemele, ‘Lyete ware ayenge alheme, urreke apetye-alpetyenhe. Arrantherre ingkirrekele mane nhenhe akngerlte-iwemele kele imerte atyenge arratye re nhenhe renhe mpwarewarremele. Mane nhenhele mpwarewarremele kele imerte atyenge mane awethe mpwarewarremele ilengareke-atwetye apeke ayenge-arle uyerremenge.’ Kele imerte re itneke-ngentyele imperle-alhemele.
13 Chamou dez dos seus servos e deu-lhes dez minas, dizendo-lhes: Negociai até eu voltar.
14 “Kenhe ingkirreke apmere ikwere-arenye ikwere ahentye-anerrirretyakenhe. Itne ikwere akangkewarretyakenhe anerrirreke, ikwere ahentye-anerrirretyakenhe alartetye itnekenhe anetyeke. Kele yanhe ikwerenge-ntyele itne tyerrtye arrpenhe itnenhene yernewarreke apmere arrpenhe nthenhe yalenge ikwere-werne rarle arrekwele alheke-werne. Kele imerte ingkerne-arle alherlte-iweke itne apmere arrwekele-arle alheke ikwere alartetye arrpenheke angketye-atherre-alhemele, ‘Anwerne ikwere ahentye-kwenye anerrirreme anwerneke alartetye anetyeke.’
14 Mas os homens daquela região odiavam-no e enviaram atrás dele embaixadores, para protestarem: Não queremos que ele reine sobre nós.
15 “Kenhe alartetye arrpenhele itnenhene ipmentyele-arle aweke, kele imerte re renhe anteme pwathe akngerre arrerneke. Kele yanhe ikwerenge-ntyele alartetye rarle apmere ikwerenhe-werne alpeke. Apmere ikwerenheke irretye-alpemele re urrkapentye akngerre ikwerenhe areyeke antangkemele itnenhene apwerte mane ikwerenheke apayuthneke. Itne ikwere itweke-irrerirremele, re anyenteke-anyente itnenhene apayuthneke, ‘Unte-ame atyenge mane akngerre-ileke mane-ngentyele tharle ngenhe anthekeke?’
15 Quando, investido da dignidade real, voltou, mandou chamar os servos a quem confiara o dinheiro, a fim de saber quanto cada um tinha lucrado.
16 “Kenhe warrkene arrekwelenye ikwere angkirtneke, ‘Akngerrepataye, unte ayenge gold ngkweltye anyente ware antheke arntarnte-aretyeke. Nhenheyaye! Ngkweltye anyente nhenhele 10 pele awethe the ngkwenge ineke warrke-irremele.’
16 Veio o primeiro: Senhor, a tua mina rendeu dez outras minas.
17 “Kenhe alartetye ikwere angkeke, ‘Unte atyenge warrkene mwerre anthurre. Unte mwerre anthurre mpwareke the ngenhe apayuthnerlenge. Kenhe the ngenhe ngkweltye anyente ware antheke, kenhe unte akenhe mwerre mpwarerlenge ayenge anthirtneke ngkweltye 10 pele awethe ulkere-arle. Kele lyete ware the ngenhe alartetye arrernetyenhe, unte tyerrtye itneke apmere 10 pele ikwerele alartetye irretyeke.’
17 Ele lhe disse: Muito bem, servo bom; porque foste fiel nas coisas pequenas, receberás o governo de dez cidades.
18 “Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, warrkene ikwerenhe intertenge ikwere angkirtneke, ‘Akngerrepataye, unte ayenge gold ngkweltye anyente ware antheke arntarnte-aretyeke. Nhenheyaye! Ngkweltye anyente nhenhele 5 pele arrpenhe awethe the ngkwenge ineke warrke-irremele.’
18 Veio o segundo: Senhor, a tua mina rendeu cinco outras minas.
19 “Kenhe alartetye yanhe ikwere angkeke, ‘The ngenhe alartetye anetyeke arrernetyenhe, unte tyerrtye itneke apmere 5 pele ikwerele alartetye irretyeke.’
19 Disse a este: Sê também tu governador de cinco cidades.
20 “Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, artwe warrkene ikwerenhe ingkernenye angkeke alartetyeke, ‘Alartetye, nhenheyaye mane nhenge unte-arle ayenge anthekeke. The ngkweltye anyente renhe mantereke imartiwemele alengke-iweke.
20 Veio também o outro: Senhor, aqui tens a tua mina, que guardei embrulhada num lenço;
21 Ayenge ngkwengetye atere anthurre irreme, unte artwe anilpe-anilpe anthurre. Unte arne ingkirreke tyerrtye areye-ngentyele rakeme, itnenhene anthetyakenhe. Unte merne ngkwenge-arrpe inemele unte-arle ngkernetyakenhe.’
21 pois tive medo de ti, por seres homem rigoroso, que tiras o que não puseste e ceifas o que não semeaste.
22 “Kele yanhe ikwerenge-ntyele, alartetye yanhe re warrkene ingkernenye ikwerenheke angkeke, ‘Unte artwe akurne anthurre! Kenhe unte-arle atyenge ileke-arteke iperre-ngentyele the ngenhe apmere nhenhenge-ntyele yernetyenhe. Unte ayenge itelareme. Arratye apelaye, ayenge artwe anilpe-anilpe anthurre. Kenhe the arne ingkirreke atyinhe-arle anetyakenheke itneke-ngentyele rakeme.
22 Replicou-lhe ele: Servo mau, pelas tuas palavras te julgo. Sabias que sou rigoroso, que tiro o que não depositei e ceifo o que não semeei...
23 Kenhe alakenhe renhe mwerre-arle. Unte kwenhe nhenge mane nhenhe renhe inemele bank-ekarleke arrernemele, itne awethe mpwaretyeke. Nhenge unte apeke arrerneke, ayenge-arle apetyalpekenge mane arrpenheme ware inirtnemere bank-ngentyele.’
23 Por que, pois, não puseste o meu dinheiro num banco? Na minha volta, eu o teria retirado com juros.
24 “Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, alartetye warrkene arrpenhe areyeke angkeke, ‘Gold ngkweltye artwe akurne yanhe-ngentyele rakirtnaye arrekwelenye yanhe anthaye gold ngkweltye 10-pele-akerte yanhe.’
24 E disse aos que estavam presentes: Tirai-lhe a mina, e dai-a ao que tem dez minas.
25 “Kenhe warrkene arrpenhe areye ikwere angkerrirreke, ‘Akngerrepataye, iwenheke-ame unte ngkweltye nhenhe renhe antheme, re kele 10 pele arrpenhe areye-akerte?’
25 Replicaram-lhe: Senhor, este já tem dez minas!...
26 “Kenhe alartetye itneke angkirtneke, ‘Angwenhele apeke arne kele atnyeneme, the renhe-arle awethe anthetyenhe. Kenhe angwenhele apeke arneke arrangkwe apeke akweke ware apeke atnyeneme, kenhe the akenhe arne yanhe renhe ikwerenge-ntyele inirtnetyenhe, akweke ware anteye.
26 Eu vos declaro: a todo aquele que tiver, dar-se-lhe-á; mas, ao que não tiver, ser-lhe-á tirado até o que tem.
27 Kenhe arrpenhe areye-artaye, atyenge-arle ahentye-kwenye-irrerirreke itneke alartetye aneketye? Itnenhene nhenhe-werne akngetyewarraye, atyengenge alkngetherre nhenheke atwerrirraye.’”
27 Quanto aos que me odeiam, e que não me quiseram por rei, trazei-os e massacrai-os na minha presença.
28 Kenhe Jesus-ele itneke ayeye yanhe ileke-iperre, re anteme yanhe ikwerenge-ntyele apmere Jerusalem-werne-atheke alheke. Kenhe tyerrtye atningkele renhe apenterlte-apemenge.
28 Depois destas palavras, Jesus os foi precedendo no caminho que sobe a Jerusalém.
29 Jesus apmere Jerusalem-werne-atheke alhetyame-arle, re apmere Bethphage uthene Bethany uthene mpepeke irretye-alhemele. Kenhe apmere nhenhe atherre akenhe apmere Apwerte Arne Olive-akerte itwele-arle aneme. Kele apmere yanhe ikwerenge-ntyele re atyewe ikwerenhe atherre yerneke arrwekele alhetyeke,
29 Chegando perto de Betfagé e de Betânia, junto do monte chamado das Oliveiras, Jesus enviou dois dos seus discípulos e disse-lhes:
30 ikwere-atherre angkemele, “Apmere Bethphage nhakwe-werne alherraye, yanheke irremele mpwele arerle-anerretyenhe tangkeye akwerrke ayerneke-arle tnerle-anerlenge. Arrpenhe ikwere antyetyakenhe aneke. Tangkeye irlwaye, atyenge-werne akngetyetyeke.
30 Ide a essa aldeia que está defronte de vós. Entrando nela, achareis um jumentinho atado, em que nunca montou pessoa alguma; desprendei-o e trazei-mo.
31 Kenhe tyerrtye angwenhele apeke mpwelenhe apayuthneme, ‘Iwenheke-ame mpwele tangkeye yanhe akngerle-anerreme?’ Alakenhe ilerle-anerraye, ‘Ngkarte Anwerneke-artweye-arle ikwere ahentye-anemeke.’”
31 Se alguém vos perguntar por que o soltais, responder-lhe-eis assim: O Senhor precisa dele.
32 Kele yanhe ikwerenge-ntyele atyewe ratherre aretye-alherremele tangkeye akwerrke renhe ayerneke-arle tnerle-anerlenge Jesus-elarle ikwere-atherre ileke-arle-arteke.
32 Partiram os dois discípulos e acharam tudo como Jesus tinha dito.
33 Re-atherre renhe irlwemele-arteke, kenhe artwe tangkeye-ke-artweye areye arratewarremele renhe-atherre apayuthnerrirreke, “Iwenhenge-ame mpwele irlwerle-anerreme?”
33 Quando desprendiam o jumentinho, perguntaram-lhes seus donos: Por que fazeis isto?
34 Ratherre angkirtnerlenge, “Ngkarte Anwerneke-artweye-arle ikwere ahentye-anemenge?”
34 Eles responderam: O Senhor precisa dele.
35 Re-atherre tangkeye renhe Jesus-werne akngetye-alperreke. Mantere ikwere-atherrenhe ilywelhe-ilemele tangkeye ikwere artepeke-arleke arrernerle-anerreke. Re-atherre anteme Jesus renhe akertneke utyerneke.
35 E trouxeram a Jesus o jumentinho, sobre o qual deitaram seus mantos e fizeram Jesus montar.
36 Jesus re anteme apmere Jerusalem-werne-atheke alhemele atyewe ikwerenhe areyele renhe apenterlte-apemele, tyerrtye ingkirrekele-arlke mantere itnekenhe ilywelhe-ilerrirremele antekelhe-ilemele antyame iwemele iwerreke iwerlte-apemele Jesus ikwere arrwekele rarle alhetyenheke. Alakenhe renhe itne ikwere akangkentye renhe imernewarreke.
36 À sua passagem, muitas pessoas estendiam seus mantos no caminho.
37 Kenhe itne apmere Jerusalem itwele anteme apetyewarremele iwerrele-mpele Apwerte Arne Olive-akerte ikwerenge kwene-akerle. Tyerrtye atningke kele akangkentye anthurre anerrirreke. Itne Ngkarteke akertne-werne-atheke utyernemele alyelhewarremele Rarle arrule itneke alakenhe imerneke-arteke.
37 Quando já se ia aproximando da descida do monte das Oliveiras, toda a multidão dos discípulos, tomada de alegria, começou a louvar a Deus em altas vozes, por todas as maravilhas que tinha visto.
38 Itne arlkerrirreke,
38 E dizia: Bendito o rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e glória no mais alto dos céus!
39 Kenhe artwe Pharisee areye-inpe tyerrtye arrpenhe itnekele-arlenge anerrirremele, itne imerte Jesus-eke angkerrirremele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, atyewe ngkwinhe areye alakenhe arlkerrirretyale anerrirretyeke ilaye.”
39 Neste momento, alguns fariseus interpelaram a Jesus no meio da multidão: Mestre, repreende os teus discípulos.
40 Kenhe Jesus itneke angkirtneke, “The arrekantherre ileme, tyerrtye nhenhe areye apeke alakenhe arlkerrirretyakenhe, apwerte yanhe areye anteme arlkerrirretyenhenge. Apwerte nhenhe areyele Ngkarteke akertne-werne-atheke utyernemele alyelhewarretyenhe!”
40 Ele respondeu: Digo-vos: se estes se calarem, clamarão as pedras!
41 Kele Jesus apmere Jerusalem-werne itwele anteme apetyemele. Nhenge re apmere Jerusalem aremele re tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke artneke, rarle itelareme arrpenhe areyele-arle apmere yanhe akethe-ante-arrernetyenhenge.
41 Aproximando-se ainda mais, Jesus contemplou Jerusalém e chorou sobre ela, dizendo:
42 Re artnemele angkeke, “Arrantherre apeke ayenge arratye itelarerrirreke-arle, the arrenhantherrenhe arratye renhe-arle arntarnte-aremere, arne akurne areye-ketye-arlke arntarnte-aremere. Kenhe arrantherre akenhe ayenge arratye itelarerrirretyakenhe, alakenhe ikwerenge anteme arrantherre mwerre anerrirretyakenhe anerlte-aneme.
42 Oh! Se também tu, ao menos neste dia que te é dado, conhecesses o que te pode trazer a paz!... Mas não, isso está oculto aos teus olhos.
43 Kenhe lyete ware-arle, tyerrtye arrpenhe areye apmere nhenhe-werne arrekantherre-werne apetyewarretyenhe arrekantherre ahentye-anetyange areye-arlke. Itne ingkirrekele arrenhantherrenhe apmere nhenheke utepe-akerrirretyenhe arrenhantherrenhe atwerrirretyeke. Kenhe arrantherre akenhe apmere nhenhenge arratemele alherlte-iwetyeke arrangkwe-arle. Itne arrenhantherrenhe ayakewarretyenhe. Itepe arrpe-anenhe-ngentyele itne arrenhantherrenhe atwerrirretyenhe.
43 Virão sobre ti dias em que os teus inimigos te cercarão de trincheiras, te sitiarão e te apertarão de todos os lados;
44 Yewe, apmere akngerre nhenhe areye itne-arle arteke apwerte akngerre areye-ngentyele, itne alakenhe anerrirretyakenhe-arle anetyenhe, arrangkwe anthurre-arle. Urreke rarle, tyerrtye arrpenhemele itnenhene ahelhe-werne-atheke atakemele ankerte-iwerrirretyenhe. Alakenhe renhe irretyenhe arrantherre ayenge arratye itelaretyakenhenge.” Alakenhe renhe-arle, Jesus re Jerusalem-arenye itneke artnemele ileke, arratye renhe.
44 destruir-te-ão a ti e a teus filhos que estiverem dentro de ti, e não deixarão em ti pedra sobre pedra, porque não conheceste o tempo em que foste visitada.
45 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, itne apmere Jerusalem-eke irremele, Jesus yarte-ke irrpenheke tyatye Jew-kenhele imerte aremele tyerrtye areyele arne arrpe-anenhe areye sell-eme-ilerlenge arrpenhe areyeke. Nhenge Jesus-ele itnenhene yanhe ikwere aremele, re ahele angkemele aywepeke.
45 Em seguida, entrou no templo e começou a expulsar os mercadores.
46 Re anteme itneke angkeke, “Iwenhe-arle pipe-le intelhe-ileke akwete-arle tneme, Ngkarte alakenhe angkeke, ‘Tyatye atyinhe, atyinhe akwete anetyeke-aye, tyerrtye areye atyenge angkerlte-anetyeke, ayenge utyernemele tnakewarretyeke.’ Kenhe arrantherre akenhe maneke ntyelhe akngerre-arle tyatye nhenheke irrperreke kele, mane inemele tyerrtye arrpenhe areye-ngentyele. Apmere nhenhe arrantherre akenge mpwaremele apmere anyelkngalthe areye-kenhe-arteke mpwareme.” Jeremiah 7:11.
46 Disse ele: Está escrito: A minha casa é casa de oração! Mas vós a fizestes um covil de ladrões {Is 56,7; Jr 7,11}.
47 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus arlte arrpe-anenhele apetyetyarte tyatye akngerre Jew areye-kenhe-werne. Apmere yanhe ikwerele re tyerrtye itnenhene Ngkarte ikwere-akerte akaltyele-anthetyarte. Kenhe arlte yanhe ikwerele kwertengerle tyatye Jew areye-kenhe areyele-arlke, angkentye akngerre-akerte akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke, itne ingkirrekele awerrirreke Jesus angkemenge. Itne apayuthnerreke, “Nthakenhe-ame anwerne irrerirretyenhe ikwere urrtyirrentyele ilemele renhe anwerne atwerrirretyeke?”
47 Todos os dias ensinava no templo. Os príncipes dos sacerdotes, porém, os escribas e os chefes do povo procuravam tirar-lhe a vida.
48 Kenhe itne renhe uyarne akwete arntirrkweme tyerrtye arrpenhe areye-arle ahentye-anepanerlenge ayeye ikwerenheke awerrirretyeke re nhenge itnenhene akaltyele-antheke.
48 Mas não sabiam como realizá-lo, porque todo o povo ficava suspenso de admiração, quando o ouvia falar.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.