Lucas 15

Angkentye Mwerre (AER) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Urreke rarle arrpenhe atningke apetyewarreke, tax mane inerrirretyarte areye-arlke, tyerrtye arrpenhe areye-arlke akurne-arle mpwarewarretyarteke, ayeye Jesus-kenhe awerrirretyeke.
1 Ora, chegavam-se a ele todos os publicanos e pecadores para o ouvir.
2 Kenhe artwe Pharisee areyele-arlke angkentye akngerre Moses-kenhe areyele-arlke Jesus renhe arerrirretyame mane arunthe-akerte areyele-arlenge. Itne renhe thilemele angkerrirreke, “Jesus araye, akurne yanhe areyeke angkerlenge, itnekele-arlenge re arlkweme anteye.”
2 E os fariseus e os escribas murmuravam, dizendo: Este recebe pecadores, e come com eles.
3 Kenhe Jesus-ele ayeye ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte,
3 Então ele lhes propôs esta parábola:
4 “The arrekantherre ayeye iletyenhe artwe nhenhe-akerte, yepe-yepe 100 atningke-arle atnyeneke-akerte. Kenhe yepe-yepe anyente aparlpe-irreke. Kenhe unte apeke yepe-yepe anyente alakenhe aparlpe-ileke, nthakenhe anteme unte irremele? Unte yepe-yepe 99 arrpenhe itnenhene rtakweke-arleke impemele, unte anteme apeke arrpenhe anyente ikwere unthetyeke alhemere.
4 Qual de vós é o homem que, possuindo cem ovelhas, e perdendo uma delas, não deixa as noventa e nove no deserto, e não vai após a perdida até que a encontre?
5 Kenhe unte apeke aretyenhe, yepe-yepe nhenge-arle aparlpe-irrekeke, unte ikwere akangkentye akngerre-irretyenhenge. Arratye apelaye. Unte yepe-yepe renhe inetyenhe untyele akngetye-alpemele apmere-werne.
5 E achando-a, põe-na sobre os ombros, cheio de júbilo;
6 Yanhe ikwerenge-ntyele unte ngkwenge-artweye areyeke untetyenhe inemele atyewe ngkwinhe areye-arlke, itneke angkemele, ‘Ayenge-arteke akangkewarraye! The yepe-yepe anyente aparlpe-arle-ileke-ngentyele renhe inirtneke awethe.’ Arratye-aye, alakenhe re angkerrirretyenhe arrantherre apeke yepe-yepe anyente renhe aparlpe-ileke-iperre, renhe awethe inirtnetyenhenge.”
6 e chegando a casa, reúne os amigos e vizinhos e lhes diz: Alegrai-vos comigo, porque achei a minha ovelha que se havia perdido.
7 Kele imerte Jesus angkeke, “Alakenhe re, arntyele Ngkarte-kenhe areye alkere akertnele anerrirreme-arle, itne akangkentye anthurre irrerirremele arerrirretyeke tyerrtye akurne anyente Ngkarte Ikwere-werne utepe-irrerlenge arratye mwerre Ikwere anemele. Itne arrpenhe arunthe anthurre arerrirreme Ngkarteke mwerre anerrirrerlenge, kenhe itne akangkentye awethe tyerrtye akurne anyente-arle Ngkarte-werne utepe-irrerlenge.”
7 Digo-vos que assim haverá maior alegria no céu por um pecador que se arrepende, do que por noventa e nove justos que não necessitam de arrependimento.
8 Jesus-ele ayeye arrpenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte. Re itneke angkemele, “The arrekantherre ayeye iletyenhe arelhe ikwere-akerte arrule-arle anetyarteke mane akweke ware-arle atnyeneke-akerte. Arelhe nhenhe mane ngkweltye 10 pele ware atnyeneke. Kenhe re mane ngkweltye anyente renhe aparlpe-ileke apmere kweneke. Arrantherre-ame nthakenhe itirrewarreme? Iwenhe-ame arelhe yanhele mpwaretyenhe? Re alkngenthe inemele, apmere arlkngemele, ngkweltye ikwere-arle akethe arrpe-anenhele untheme.
8 Ou qual é a mulher que, tendo dez dracmas e perdendo uma dracma, não acende a candeia, e não varre a casa, buscando com diligência até encontrá-la?
9 Kenhe re mane ngkweltye renhe areke aparlpe-ileke-arle iperre re akangkentye anthurre irremele. Kele imerte re ikwerenheke-artweye areye inetye-alheke itwele-arle anemele itneke angkemele, ‘Ayenge-arteke akangkewarraye! The mane ngkweltye anyente renhe aremele tharle aparlpe-ileke!’ Alakenhe arelhe re angkeke.”
9 E achando-a, reúne as amigas e vizinhas, dizendo: Alegrai-vos comigo, porque achei a dracma que eu havia perdido.
10 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Alakenhe re, arntyele Ngkarte-kenhe areye alkere akertnele-arle anerrirremeke itne akangkentye anthurre irrerirremele arerrirretyeke nhenge tyerrtye akurne anyente Ngkarte Ikwere-werne utepe-irrerlenge arratye mwerre Ikwere anemele.”
10 Assim, digo-vos, há alegria na presença dos anjos de Deus por um só pecador que se arrepende.
11 Jesus-ele ayeye arrpenhe ileke itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerre-akerte, angkemele, “The arrekantherre ayeye iletyenhe artwe ampwe uthene-akerte ampe urreye atherre ikwerenhe uthene-akerte. Kenhe akngeye ikwere-atherrenhe arne ingkirrenyeke atnyeneke, mane akngerre anthurre-akerte.
11 Disse-lhe mais: Certo homem tinha dois filhos.
12 Kenhe arlte anyentele, ampe ingkernenye anyikweke akurnentye angkeke, ‘Akngeyaye, urreke-arle unte ilwetyenhenge, kenhe the arne ngkwinhe arrpenheme areye inetyenhe, kake atyinhe re arrpenheme inetyenhe anteye. Kenhe lyete ware the ngenhe apayuthneme arne areye atyinhe ngkwenge-ntyele ayenge anthetyeke.’ Kele artwe ampwe re yewe angkeke arne areye renhe anthetyeke. Kele imerte re renhe-atherre arne ikwere-atherrenhe areye antheke.
12 O mais moço deles disse ao pai: Pai, dá-me a parte dos bens que me toca. Repartiu-lhes, pois, os seus haveres.
13 “Yanhe ikwerenge-ntyele, ampe ingkernenye re apmere ikwerenhe-ngentyele imperle-alheke apmere arrpenhe arlenge anthurre-werne alhemele. Kenhe apmere yanhe ikwerele re arne ingkirreke ikwerenhe areye-arlke mane areye-arlke uyerrelhe-ilemele merneke, ngkwarleke, karteke, arelhe areyeke.
13 Poucos dias depois, o filho mais moço ajuntando tudo, partiu para um país distante, e ali desperdiçou os seus bens, vivendo dissolutamente.
14 Kele mane uyerrelhe-ileke-arle iperre, apmere yanhe ikwere kwatye akweke ware urntetyakenhe, apmere arlenye ararrtye anthurre, merneke arrangkwe-arlke. Kenhe tyerrtye ingkirrenyeke angayakwe anthurre anerrirreke. Kenhe mane atyeyikwe-kenheke arrangkwe-irremele, angayakwe anthurre anteme aneme.
14 E, havendo ele dissipado tudo, houve naquela terra uma grande fome, e começou a passar necessidades.
15 “Kele yanhe iperre-ngentyele, re warrke-irreme artweke, pike-pike areye-arle atnyenemeke. Artwe yanhele renhe ileke apmere-werne pike-pike areye nthenhele-arle alhetyeke itnenhene wantetyeke arntarnte-aremele.
15 Então foi encontrar-se a um dos cidadãos daquele país, o qual o mandou para os seus campos a apascentar porcos.
16 Kenhe artwe pike-pike areyeke-artweye re renhe merne akweke ware arlkwetyeke anthetyakenhe, arrangkwe anthurre. Kenhe alere ampwe-kenhe re merne pike-pike-kenhe arlkwetyeke ahentye-anemele.
16 E desejava encher o estômago com as alfarrobas que os porcos comiam; e ninguém lhe dava nada.
17 “Kele urreke-arle, re-arrpe re itirreke, ‘Nthakenhe-ame ayenge irreme? Ayenge angayakwe anthurre.’ Kenhe re itirretyame urrkapentye akngerre areye-akerte apmere akngeye-kenhele, itne merne akngerre arlkwerrirrerlenge.
17 Caindo, porém, em si, disse: Quantos empregados de meu pai têm abundância de pão, e eu aqui pereço de fome!
18 Kele re-arrpe angkeke, ‘The apmere nhenhenge-ntyele impemele, apmere akngeye-kenhe atyinhe-werne alpemele, ikwere angketyenhenge, “Akngeyaye, ayenge Ngkarte Ikwere-ketye untyeme-irreke ngkwenge-ketye-arlke.
18 Levantar-me-ei, irei ter com meu pai e dir-lhe-ei: Pai, pequei contra o céu e diante de ti;
19 Kenhe ayenge akurne. Ayenge ampe ngkwinhe anetyakenhe aneme. Ayenge ilaye warrke-irretyeke urrkapentye akngerre arrpenhe areye-arteke.” Alakenhe rarle ayenge akngeye atyinhe ikwere angketyenhe.’
19 já não sou digno de ser chamado teu filho; trata-me como um dos teus empregados.
20 Kele imerte re akeme-irremele apmere akngeye ikwerenhe-werne alpeke.
20 Levantou-se, pois, e foi para seu pai. Estando ele ainda longe, seu pai o viu, encheu-se de compaixão e, correndo, lançou-se-lhe ao pescoço e o beijou.
21 “Kele imerte ampe ingkernenye re akngeye ikwerenheke angkeke, ‘Akngeyaye, ayenge Ngkarte Ikwere-ketye untyeme-irreke ngkwenge-ketye-arlke. Ayenge akurne. Ayenge ampe ngkwinhe anetyakenhe aneme, arrangkwe-arle.’
21 Disse-lhe o filho: Pai, pequei conta o céu e diante de ti; já não sou digno de ser chamado teu filho.
22 — ausente —
22 Mas o pai disse aos seus servos: Trazei depressa a melhor roupa, e vesti-lha, e ponde-lhe um anel no dedo e alparcas nos pés;
23 — ausente —
23 trazei também o bezerro, cevado e matai-o; comamos, e regozijemo-nos,
24 — ausente —
24 porque este meu filho estava morto, e reviveu; tinha-se perdido, e foi achado. E começaram a regozijar-se.
25 “Itne merne-arlke kere-arlke arlkwerrirretyamele akwete kenhe kake re akenhe arlengele warrke-irrerlenge. Nhenge kake apmere-werne apetyalpeke iperre, re wemele tyerrtye itnenhene alyelhewarrerlenge, re itnenhene areke urnterrirrerlenge.
25 Ora, o seu filho mais velho estava no campo; e quando voltava, ao aproximar-se de casa, ouviu a música e as danças;
26 Re urrkapentye akngerre anyenteke arlkeke renhe apayuthnemele, ‘Nthakenhe-ame irreme? Iwenheke-ame ingkirrenyeke alyelhewarremele urnterrirreme?’
26 e chegando um dos servos, perguntou-lhe que era aquilo.
27 “Kenhe urrkapentye akngerre angkirtneke, ‘Atyeyangkwe apmere-werne apetye-alpeke-arle. Re ilwetyakenhe, kenhe re itethe akwete. Anyangkwe ngkwinhe re anwerneke ileke pweleke akweke mwerre akngerre atwetyeke anwerne ingkirreke akangkentyele arlkwetyeke.’
27 Respondeu-lhe este: Chegou teu irmão; e teu pai matou o bezerro cevado, porque o recebeu são e salvo.
28 “Nhenge kakele nhenhe aweke iperre, re ahele anthurre irreke. Re warle-werne alpetyakenhe nthenhele-arle akngeye ikwerenhe anekeke. Kenhe akngeye re warle-ngentyele arratemele ampe ikwerenheke angkeke, ‘Iwenheke-ame unte akethele tneme? Anwernekenge arlkwetyeke irrpintyaye.’
28 Mas ele se indignou e não queria entrar. Saiu então o pai e instava com ele.
29 “Kenhe ampe akngerrepate akngeye ikwerenheke angkeke, ‘Arrangkwe, iwenheke-ame unte atyeye atyinheke akangkentye akngerre aneme? Kenhe the akenhe arrulenge ngkwenge arnterre anthurre warrke-irreke. Ayenge ngenhe ahele aketyakenhe, kenhe unte ayenge arne iwenhe apeke renhe anthetyakenhele, pweleke akweke wareke arrangkwe atyewe atyinheke-arleke arlkwetyeke, yepe-yepe akweke wareke arrangkwe apeke, arrangkwe anthurre-arle!
29 Ele, porém, respondeu ao pai: Eis que há tantos anos te sirvo, e nunca transgredi um mandamento teu; contudo nunca me deste um cabrito para eu me regozijar com meus amigos;
30 Kenhe ampe ngkwinhe arrpenhe yanhe araye! Re akurnentye akngerre! Re mane ingkirrenyeke ikwerenhe arelhe akurneke uyerrelhe-ileke. Kenhe unte akenhe renhe iltetyakenhe, arrangkwe-arle! Re apmere-werne apetye-alperlenge, unte pweleke mwerre akngerre atweke renhe wantetyeke ikwerenhe atyewe areye-arlke!’
30 vindo, porém, este teu filho, que desperdiçou os teus bens com as meretrizes, mataste-lhe o bezerro cevado.
31 “Kenhe artwe ampwe re ampe akngerrepate ikwere angkeke, ‘Akunye-apenhe, unte atyengenge akwetethe anemele, arne ingkirrenyeke tharle atnyenemeke ngkwinhe anteye-arle.
31 Replicou-lhe o pai: Filho, tu sempre estás comigo, e tudo o que é meu é teu;
32 Iwenheke-arle-ame unte atyenge ahele irreme? Ayenge itirreke kele-arle akwele atyeye ngkwinhe ilwekeke-athene, kenhe re akenhe itethe akwete aneme, re apmere-werne apetye-alpekenge. Anwerne akangkentye akngerre anerrirretyeke ikwere.’”
32 era justo, porém, regozijarmo-nos e alegramo-nos, porque este teu irmão estava morto, e reviveu; tinha-se perdido, e foi achado.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.